10 sommerfarer for katten

1. Huggormbitt

Sommervarmen lokker fram huggormene og huggormbitt er giftige også for katter. Katter har derimot vist at de takler huggormbitt bedre enn hunder, men det kan få alvorlige følger i endel tilfeller og det er viktig at du som katteeier er klar over hvordan man skal agere hvis man mistenker eller ser at katten blir bitt av huggorm.

2. Flått

Med sommeren kommer også flåtten som kan spre smitte. Det er ikke like vanlig med flåttbårne sykdommer hos katter som hos hunder. Utekatten kan derimot føre med seg flått inn, som senere setter seg på mennesker og hunder, så det er en god idé å beskytte katten mot flått både for kattens skyld og din.

3. Insektsstikk og insektbitt

Bitt eller stikk fra insekter som mygg, veps, knott, maur og humler gjør sjelden katten alvorlig syk, men kan både klø og gjøre vondt. Hvis katten blir bitt i munnen eller svelget kan slimhinnene i luftveiene bli hovne og føre til pusteproblemer. Hvis katten får nedsatt allmenntilstand, får vanskeligheter med å puste eller hvis katten blir dårlig på en annen måte, bør veterinær alltid kontaktes.

4. Kuttsår

Knuste flasker, ødelagte engangsgriller og andre skarpe gjenstander kan skjule seg i gresset og på stranden. Hvis katten tråkker på dette kan den få potekutt. Små sår kan man som regel behandle selv, mens store eller sprikende sår som regel må sys av veterinær.

Hvis katten ikke vil trå ned på benet, blør kraftig, har vondt eller er veldig påvirket, bør man oppsøke veterinær med en gang. Hvis det blør kraftig, legg trykkbandasje på så blødningen stoppes så godt det lar seg gjøre og så såret beskyttes. Bær katten til veterinæren og hold den stille på veien dit.

Ved mindre sårskader som ikke blør like mye bør man først legge en trykkbandasje med en ren kompress som trykkes mot såret, for å forsøke å stoppe blødningen. Hold katten i ro. Hvis det ikke slutter å blø i løpet av noen minutter, skal du oppsøke veterinær.

Hvis katten slutter å blø eller bare blør litt og hvis katten ikke virker allment påvirket kan du begynne med å rengjøre såret ordentlig. Spol såret rent med lunkent vann eller fysiologisk saltvann (NaCl). Sterkere midler som spritprodukter eller jod skal aldri brukes i et åpent sår. De ødelegger cellene og forsinker sårhelingen. Legg heller ikke på noen salver. Hvis det er grus eller skitt i såret som du ikke klarer å få bort, må du kontakte veterinær.

Inspiser såret. Er det dypt og/eller sprikende trenger det som regel sys av veterinær. Dette gjelder også hvis det er mer enn en cm langt. Såret skal helst sys i løpet av 6-8 timer. Du må også oppsøke veterinær hvis såret er nære et ledd. Andre sår, som for eksempel fliker i tredeputen, kan være vanskelige å bedømme. Kontakt da veterinær for råd.

Det er viktig å sørge for at katten ikke slikker på såret. Sett på den en krage så den ikke kommer til for å slikke, så den ikke tilfører bakterier som kan gi en infeksjon.

Overfladiske sår kan man som regel behandle selv. Det viktigste er at såret holdes rent, så det ikke blir infisert. Rengjør daglig med vann eller fysiologisk saltvann (NaCl). Hvis pelsen rundt såret er lang, kan det hjelpe å klippe den, så den ikke setter seg fast i såret og forsinker helingen. Hvis såret hovner opp, det kommer puss eller det begynner å lukte vondt bør man kontakte veterinær.

5. Solbrenthet

Akkurat som oss mennesker kan katter bli solbrente. Katter med tynn pels og katter med veldig lys pels er mest utsatte, fordi deres hud har mindre pigment og dermed er mer sensitiv. Katter har større sannsynlighet for å få hudkreft hvis de blir solbrente, akkurat som mennesker. Solbrenthet viser seg på samme måte hos katter som hos mennesker; med rød og sviende hud. De mest utsatte områdene er de områdene der huden er tynn, som rundt ørene, på øreflippene, rundt øynene, på nesen, samt på magen. Hvis katten har blitt solbrent kan man forsøke å lindre svien med å legge på et kjølig omslag. Det er viktig at katten ikke får klødd eller slikket seg på det solbrente området, da dette kan bidra til enda mer betennelse i området. Hvis katten ser ut til å ha veldig vondt, får sterke plager eller har nedsatt allmenntilstand bør man kontakte veterinær.

For å forebygge at katten blir solbrent kan man bruke en parfymefri solkrem, som for eksempel en som er laget til barn, på de områdene som er mest utsatte. Det beste er likevel å sørge for at katten får skygge og holder seg kjølig, samt ikke oppholder seg i sterk sol lenge av gangen.

6. Padder

Padder har kjertler som kan avgi en gift hvis de føler seg truet. Hvis en katt slikker eller biter på en padde kan den få i seg denne giften og begynne å sikle kraftig, bli kvalm og trøtt. Tilstanden er som regel ikke farlig og går oftest over av seg selv i løpet av noen timer til opp til et døgn. Så lenge katten ikke er veldig påvirket kan man vente med å kontakte veterinær. Det er derimot viktig å skylle munnen så fort som mulig og undersøke munnen for skader eller om noe sitter fast mellom tennene. Hvis kattens allmenntilstand blir kraftig påvirket, skal man alltid kontakte veterinær.

7. Fluelarver

Angrep av fluelarver er vanlig på sommeren. Fluelarver kan forveksles med tarmparasitter, fordi de likner på disse, er hvite og ca 5-10 mm lange. Det er viktig å kunne skille disse fra hverandre da fluelarvene ikke kommer fra tarmen, men fra flueegg.

Fluer tiltrekkes av sår, pels som er varm og fuktig av avføring eller urin og de legger sine egg der. Disse eggene utvikles til larver i løpet av noen dager og larvene kan spise seg inn i huden. Denne tilstanden er veldig smertefull for katten og hvis man ikke oppdager det med en gang, kan de forårsake store skader i huden.

Hvis man oppdager fluelarver hos katten sin skal man alltid oppsøke veterinær, selv om man bare ser noen få. Angrepet ser ofte mindre ut enn det er, siden larvene spiser seg innover i vevet. Hos veterinæren får katten som regel beroligende middel, pelsen barberes og alle synlige fluelarver fjernes. Katten får smertestillende og også ofte antiparasittær behandling.

Dette kan du gjøre selv for å forebygge angrep av fluelarver:

• Kontroller kattens hud daglig og se etter sår, hudirritasjon eller urin/avføring i baken.
  
  
• Hvis katten har hatt diaré eller urinlekkasje må baken vaskes ren og tørkes ordentlig.
  
  
• Lang og/ eller tett pels behøver noen ganger å klippes ned på sommeren for at den skal kunne holdes tørr.

8. Lopper

Lopper er vanligvis ikke farlige, men de kan være veldig plagsomme for katten, særlig kattelopper. Det er sjelden med lopper i Norge, men de finnes i Sverige og Danmark og kan også finnes i den sørlige delen av Norge. Kattelopper kan skape problem for både hunder, katter og mennesker. De suger blod og legger deretter egg. Eggene faller av dyret og klekkes til larver som kan gjemme seg i sprekker og kroker i huset. Til slutt utvikles larvene til pupper som kan klekkes til nye lopper.

Lopper kan gi kraftig kløe og hudproblemer som håravfall, flass og utslett, som regel på lenderyggen, flanken og bakdelen. Noen katter kan utvikle allergi mot katteloppas bitt og får mer plager enn andre.

Hvis man mistenker at katten har fått lopper, kan man forsøke å fange en loppe for å få den artsbestemt hos en veterinær. Man kan bruke en lusekam for å forsøke å finne loppene. Noen ganger kan man også finne loppeavføring. Den vil farges brunrød hvis man legger det på et hvitt, fuktig papir. Grunnen til at det er bra å få loppene artsbestemt er at katten også kan få andre typer lopper som pinnsvinlopper, rottelopper og fuglelopper, men disse behøver man ikke behandle for. Det må man derimot med kattelopper. Siden loppenes larve og særlig puppestadier kan overleve lenge (opptil år) i kroker og kriker i huset er det nødvendig med en omfattende rengjøring av huset hvis det viser seg at katten har fått kattelopper. Mange midler mot flått fungerer også mot lopper. Les bruksanvisningen eller spør veterinæren din om du vil vite om det flåttmiddelet du bruker også har effekt mot flått.

9. Utenlandsreise med katt

Nordmenn tar stadig oftere med seg dyrene sine på ferien, men det er viktig å vite at disse reisene også kan innebære noen farer. Det er mange smittsomme sykdommer og parasitter som er vanligere i andre land enn Norge.

Mange ganger kan det være lurt å vurdere om det er bedre for katten å være hjemme i Norge med kattevakt, delvis for ikke å utsette den for unødig smitte, delvis fordi mange katter ikke liker selve transporten eller nye steder.

10. Andre sommerfarer

Fiskekroker. 
Katter er nysgjerrige og undersøker gjerne saker de kommer borti. Hvis de er uheldige kan en fiskekrok sette seg fast i munnen eller kanskje i en pote. Hvis mothaken har satt seg fast i vevet skall man aldri forsøke å dra den ut igjen samme vei som den kom inn. Istedenfor kan man forsøke å trykke kroken gjennom huden og klippe den av når den har kommet gjennom til andre siden. Det er ikke alltid det letteste, særlig om katten er stresset og ikke sitter stille. I de fleste fall bør fiskekroker fjernes av veterinær etter at katten har fått beroligende middel.

Gressfrø

Frø fra gress og korn kan være plagsomt hvis katten får dem i øynene, ørene eller i nesen. Gressfrø kan også forårsake problemer gjennom å borre seg inn i huden og skape betennelse og noen ganger små byller. Hvis katten virker irritert i øyne, ører eller nese, bør man lete nøye etter eventuelle gressfrø. Hvis man mistenker at katten kan ha fått et gressfrø i øyet skal veterinær alltid kontaktes.

Gresstrå

Det er ikke uvanlig at et gresstrå setter seg fast i kattens nesehule. Når katten spiser gress kan et gresstrå kile seg fast bak den bløte gane i svelget og bli sittende fast der. Katten viser ofte irritasjon fra nesen ved å fnyse, nyse, harkle eller gni nesen med poten. Noen ganger får den også økt nesesekret og kan til og med slutte å spise. Gresstrå som setter seg fast må ofte fjernes av veterinær når katten er i narkose. I de fleste tilfellene er katten helt uten symptomer når den våkner igjen hvis ikke gresstrået har forårsaket skade. Katten kan vise lignende symptomer ved andre problemer fra nesehulen, som for eksempel polypper, så man bør alltid la en veterinær undersøke hva som er årsaken til symptomene.

Når bør man kontakte veterinær?

Hvis du er bekymret for kjæledyret ditt skal du alltid ta kontakt med veterinær. Her kan du bestille en videokonsultasjon hos oss på FirstVet for å få en første vurdering av dyret ditt.