Innledning

Kanskje du akkurat har skaffet deg en kattunge, eller snart får en i hus? Eller kanskje du bare er nysgjerrig på noe du har hørt eller opplevd i forhold til kattunger?
I denne artikkelen tar vi opp vanlige spørsmål som har med kattunger å gjøre. Vi håper den kan gi deg noe nyttig informasjon!

Les mer om:

1. Vaksinasjon
   
2. Melketenner
   
3. Ormekur
   
4. Fôring
   
5. Biting og kloring
   
6. Selskap og sosialisering
   
7. Jaktlek
   
8. Slippe ut kattungen
9. Kastrering
10. Tisser og/eller bæsjer utenfor kattedoen

1. Må man vaksinere kattungen?
Ja, det er et godt spørsmål. I dag er det relativt uvanlig med utbrudd av til eks. kattepest i Norge. Så hvorfor skal man vaksinere da? Spesielt siden vaksiner, som alle andre legemidler, kan føre til bivirkninger?

Grunnen til at veterinærer allikevel anbefaler at kattunger blir vaksinert, minimum mot kattepest, er for å fortsette og holde risikoen for utbrudd av denne alvorlige sykdommen så lav som mulig. Så lenge de fleste katter er vaksinert mot kattepest, er risikoen for et utbrudd svært liten.

Om man slutter å vaksinere mot kattepest øker risikoen for et utbrudd ettersom viruset som fremkaller sykdommen ofte finnes i kattens normale utemiljø. Viruset kan overleve i flere år både inne og ute. Det er først og fremst unge katter som rammes, og opp mot så mange som 90% av de som blir syke, dør. Kattepest gir alvorlig oppkast og diare i tillegg til mangel på hvite blodceller (som medfører et kraftig nedsatt immunforsvar). Dette fører til alvorlig uttørking og risiko for andre infeksjoner. Noen ganger er sykdomsforløpet så hurtig at man nesten ikke ser noen andre tegn enn plutselig død. Om man veier risikoen for et utbrudd opp mot nytten av vaksinasjon, anses det som en mye mindre risiko å vaksinere.

Hva med katteinfluensa? Trenger man å vaksinere mot det? Katteinfluensa (et samlebegrep på flere virus) er sjeldent dødelig, men kan gi kroniske problemer og bane vei for andre infeksjoner. Det kan være svært plagsomt for katter da de får problemer med sår på øynene, rennende øyne, nysing og seigt snørr som kan føre til at det blir vanskelig å puste normalt. Katteinfluensa kan også føre til andre infeksjoner, som til eks. lungebetennelse. En katt som har blitt smittet blir ofte bærer av viruset, og symptomer på sykdom kan bryte ut i forbindelse med til eks. stress (eksempler på stress kan være endringer i miljøet, hormonelt stress, smerte, sykdom, dårlig ernæring mm.).

Vaksinering mot katteinfluensa gir dessverre ikke en 100% garanti for at katten slipper unna sykdommen. Den kan bli smittet allikevel, men blir ofte mindre syk enn om den ikke var vaksinert. Vaksinen anbefales til katter som skal møte andre katter (katter som skal gå ut der det er flere katter, på utstilling, eller på kattepensjonat).

2. Når mister kattungen melketennene?

Katten starter tannfellingen ved ca. 3 måneders alder, og har normalt mistet alle melketennene og fått nye når den er ca. 6 måneder gammel. Alderen kan variere fra rase til rase og individ til individ. Er man usikker på om tannfellingen går som normalt, er det lurt å søke råd hos en tannkyndig veterinær.

Om man ser at det kommer opp nye tenner uten at melketenner detter ut (en eller flere), er dette som regel ikke normalt. Melketenner som sitter igjen behøver ofte å trekkes. En persisterende (gjenværende) melketann kan risikere at kattungen får problemer med bittet sitt, som igjen kan føre til andre problemer.

Gjør det til en vane å titte i kattungens munn daglig. Gi den en belønning med favorittgodteriet etter at du har undersøkt den. Sørg for korte undersøkelser i starten, og øk lengden etterhvert som du merker at kattungen aksepterer det.

Om ulykken skulle være ute og kattungen skader en melketann, så må den oftest trekkes. Dette er fordi en skadet tann blir en inngangsport for bakterier. Bakteriene kan ta seg opp gjennom rotkanalen og i verste fall skade den permanente tannen. Om kattungen din har en skadet melketann burde du bestille en time hos veterinær for undersøkelse.

For å minske risikoen for tannkjøttsykdom og tannløsning, er det viktig å starte tilvenning til tannbørsten tidlig. Tannpuss kan læres som et hvilket som helst «triks», og som ved alt annet som har med innlæring å gjøre, må man begynne forsiktig. Start veldig enkelt med å berøre en tann med en myk babytannbørste eller fingervott - belønn med favorittgodteriet. Når kattungen aksepterer dette, kan du avansere til å berøre flere tenner gradvis. Etterhvert kan du starte tannpussen. Det finnes flere tannkremer på markedet som er smakstilsatte. Tannkrem er ikke absolutt nødvendig, men kan fungere som en positiv forsterkning om katten liker smaken godt.

I og med at tannpuss er noe som man burde gjøre hver dag, gjennom hele kattens liv, lønner det seg å ta tilvenningen svært gradvis og i kattens tempo. På den måten vil det bli enklere å gjennomføre, og sjansen for at man fortsetter med den gode vanen (uten at det blir en kamp hver gang) blir større.

3. Når skal kattungen ha ormekur?

Den innvollsparasitten som er mest aktuell å behandle kattunger for er spolorm. Spolorm kan overføres fra kattemoren til kattungen via morsmelken, og den kan også smittes i starten av livet om det finnes spolorm i miljøet.

Om man mistenker at kattungen har blitt smittet av spolorm (til eks. at den har vokst opp i et miljø der det er flere katter), anbefales det at oppdretter gir ormekur flere ganger før den flytter til sitt nye hjem. Kattemoren skal også behandles samtidig med kattungene.

• Man anbefaler første ormekur ved 4-6 ukers alder.
• Etter dette gis ormekur hver 2. uke (hvis man bruker et legemiddel med virkestoffet pyrantel) eller hver 4. uke (hvis man bruker et legemiddel med virkestoffet fenbendazol eller flubendazol).
• Når kattungen kommer til sitt nye hjem er det ikke nødvendigvis behov for flere ormekurer mot spolorm om den ikke har noen symptomer og bare skal være inne.
• Om katten går ut og fanger byttedyr, eller har tegn til/synlig innvollsorm (i baken/pelsen rundt baken, i avføringen, eller i oppkast) så kan det være behov for ormekur mot bendelorm og/eller spolorm. Er man usikker på behovet for ormekur kan det være lurt å levere en avføringsprøve hos veterinæren.

4. Hva skal kattungen spise?
Det finnes veldig mange meninger om hva som er bra og hva som er dårlig mat for katter. Dessverre finnes det ikke tilstrekkelig med kunnskap om hva som er optimalt for katter å spise, men det forskes intenst på området. Ettersom det ikke eksisterer noen samstemt informasjon, er det vanlig å få ulike anbefalinger avhengig av hvem man spør. Veterinærer kan også ha ulike oppfatninger ut i fra individuelle erfaringer og observasjoner. Det er derfor viktig å poengtere at de anbefalingen som gis her ikke er en "absolutt fasit", men basert på den informasjonen som forfatteren av artikkelen kjenner til.

Når det gjelder katter har flere veterinærer gått over til å anbefale våtfôr med høyt innhold av proteiner og lavt innhold av karbohydrater. Årsaken til dette er at mange katter er dårlige på å drikke (våtfôr inneholder mye væske), og dels fordi det ser ut som om katter i mange tilfeller har lettere for å holde vekten på våtfôr. Det pågår en del forskning, men så langt finnes det ikke noe grunnlag for å si at tørrfôr kan være skadelig.

Når det gjelder katter og korn, så finnes det heller ikke noe bevis for at korn forårsaker sykdom eller allergi hos katter. Man kan selvfølgelig velge en kornfri diett til katten sin om man ønsker dette.

Når det kommer til råfôr, BARF (Biologically Appropriate Raw Food) eller hjemmelaget mat, er det viktig å vite at innholdet samsvarer med næringsbehovet som katten har i de ulike livsfasene. Både råfôr og BARF er rå mat (ikke varmebehandlet), og man skal være klar over at denne typen mat kan inneholde sykdomsfremkallende bakterier for oss mennesker (og noen ganger katter). Har du små barn hjemme (eller andre mennesker med nedsatt immunforsvar), er det viktig at de ikke får tilgang til denne maten, samt at man er svært nøye med hygienen rundt oppbevaring, håndtering og tilberedning. Hvis kattungen av en eller annen grunn har behov for antibiotikabehandling, kan det være lurt å unngå råfôr under behandlingsperioden. Årsaken er at det finnes en risiko for tilstedeværelse av resistente bakterier, og man vet ikke om det kan bli en eventuell overvekst av disse når antibiotikaen slår ut kattens normale bakterieflora. De fleste veterinærer anbefaler ikke å gi rå kylling til katter, og spesielt om den kommer fra andre land enn Norge. Årsaken til dette er risikoen for Salmonella, noe som kan gjøre både katter og mennesker svært syke.

Når du skal velge kattefôr til kattungen din, er det lurt å lese seg opp på produsenten av fôret. Produsenten burde ha regelmessige kontroller av fôret gjennom analyser av innholdet, og det burde vært testet ut på kattunger i vekst før det kom ut på markedet. Det burde være personer som har kvalifisert utdannelse innen ernæring og ernæringsfysiologi (agronom eller veterinær med spesialisering i ernæring) knyttet opp til selskapet og utviklingen av maten. Ta gjerne også en ekstra titt på hvor ingrediensene i maten kommer fra, og ikke bare hvor maten er produsert. Sjekk også om produsenten angir en fullstendig innholdsfortegnelse av fett, protein, karbohydrater, vann, vitaminer og mineraler.

Som sagt, det finnes veldig lite sikker informasjon om hva kattunger egentlig har best av å spise, og det varierer også fra individ til individ. Forhåpentligvis kommer det mer informasjon om temaet med tiden.

5. Trenger man å klippe klør på kattungen?
Om katten skal være ute, bruker vi ikke å anbefale at man klipper klørne. Dette er fordi katten behøver klørne til å forsvare seg, eller til å rømme opp i trær o.l. om den blir jaget. Om katten kun skal være inne kan man godt klippe de. Har kattungen lyse klør er det oftest lett å se hvor langt ut nerver og blodårer strekker seg, og da klipper man et par millimeter før dette. Om katten har mørke klør, og du blir usikker på hvor langt inn du skal klippe, er det bedre å få hjelp av noen som har erfaring med kloklipp på katter. Du kan for eksempel spørre veterinæren eller en dyrepleier om å vise og forklare i forbindelse med første veterinærbesøket og vaksinering. De kan klippe noen klør som du kan bruke som en slags «mal» når du fortsetter hjemme selv. Selv om du ikke har tenkt til å klippe klørne på katten din, kan det være greit at den venner seg til håndtering, og at du titter på labber og klør på den regelmessig fra den er kattunge.

Akkurat som med tannpussen kan det være bra å lære inn kloklippning som et «triks».

• Start enkelt med å bare ta på labbene og belønne.
• Når katten aksepterer dette, kan du gå videre til å berøre en og annen klo med klosaksen. Husk belønning.
• Neste skritt er å klippe en klo og belønne.

Unngå å holde fast kattungen og tvinge den til å være rolig for å klippe alle klørne på en og samme gang. Da blir det en risiko for at den forbinder kloklipp med noe ubehagelig. Klipp heller én og én klo nå og da, så blir det enklere for katten også. Skulle man være uheldig og klippe for langt inn, er det ingen større krise, men best å late som ingen ting og bevarer roen.

6. Hjelp! Kattungen tygger på ledninger, spiser på ting og klorer på møblene!
Det er normalt for kattunger å smake og tygge på alle mulige ting. Derimot er det ikke alt som er bra for kattunger å tygge på. Vær nøye med å rydde vekk ting hjemme. Sørg for at til eks. ledninger ikke ligger i store og fristende bunter på gulvet. Tilby heller trygge leker som den kan få tygge på. For at lekene skal bli mer interessante er det lurt å ha flere ulike typer som man bytter på å ha framme. Dette fører til at kattungen ikke går lei og mister interessen for "alt" om det ligger framme hele tiden. OBS! Aldri la kattungen leke alene med ting som har lang tråd på seg. Om kattungen spiser opp tråden kan det føre til en veldig alvorlig situasjon (som oftest ender opp med operasjon).

Å klore er et naturlig behov som katter har. For å beskytte møbler o.l. er det lurt å skaffe et kloremøbel og/eller et klorebrett. Sørg for at klorebrettet/møbelet er passe stort for katten. Når kattungen blir voksen skal den kunne strekke seg helt ut og fortsatt få plass til å klore. Om kattungen klorer på "feil" sted, unngå å kjefte og rope. Dette fører bare til at den ikke tør å klore når du er i nærheten, og heller sniker til inn i andre rom og klorer når du ikke ser-, ofte på ting som du ikke ønsker. Flytt heller på klorebrettet eller klorestativet. Mange synes ikke at kloremøbler er spesielt pent og gjemmer det bort i et hjørne. Da blir det sjeldent interessant for katten å bruke det. La heller klorestativet være i det rommet der det er mest aktivitet i huset, og når katten har blitt eldre og vet hvor den skal klore, kan du heller forsøke å flytte litt på det.

7. Skal jeg skaffe selskap til kattungen?
Dette kommer litt an på. Om det er meningen at katten bare skal bo inne og du vet at du selv kommer til å være mye borte på dagene, så kan du vurdere å skaffe to kattunger. Dette gjelder spesielt om kattungen er veldig aktiv og vilter. Da kan to katter noen ganger ha godt selskap i hverandre. I tillegg reduserer du risikoen for at kattungen driver uheldig jaktlek mot deg som eier.

Om du derimot kommer til å være hjemme mesteparten av tiden, og kattungen er av den roligere typen, kan det være at den kommer til å trives aller best som alenekatt.

8. Kattungen gjør bakholdsangrep og angriper beina mine når jeg går forbi. Hva skal jeg gjøre?
Oftest er dette en form for jaktlek. For å minske risikoen for at kattungen utvikler en uønsket oppførsel som bakholdsangrep mot beina til mennesker som går forbi, burde man sørge for flere ulike typer leker til kattungen. Lek med den i noen minutter flere ganger om dagen, og unngå å leke leker som innebærer at kattungen angriper deler av kroppen din (unngå til eks. å bruke hendene dine som leketøy. Det går bra når kattungen er veldig liten, men det endrer seg raskt). Det finnes mange gode aktivitetsleketøy for katter på markedet, og det kan også være til stor hjelp.

Hvis kattungen angriper hender eller føtter under leken, forsøk å si "AUUU!" og avbryt leken en stund. Når katten har roet seg ned etter noen minutter kan du fortsette leken med en egnet leke. Skulle den likevel fortsette å jage hender og/eller føtter, er det lurt å ta kontakt med en som er dyktig på katters atferd tidlig for hjelp - før den negative oppførselen blir for etablert.

9. Når kan kattungen slippes ut?
Det anbefales at katten blir godt kjent med sitt nye hjem før man slipper den ut. De fleste katter som blir borte er gjerne under 1 år gamle. En kattunge har ikke forutsetningene til å forsvare seg og komme unna farer, slik litt eldre katter har. Det er anbefalt å holde de inne minimum til etter de er kastrert og ferdig grunnvaksinert. I starten burde man være ute sammen med katten og ha døren åpen slik at den kan rømme inn om den føler seg utrygg eller blir skremt. Å lufte den i sele kan også være en løsning, og på den måten kan den bli kjent med de nærmeste omgivelsene på en kontrollert måte. Det er ikke alle katter som aksepterer sele like godt, så her burde man starte tilvenning tidlig innendørs.

10. Når skal katten kastreres?
Nå for tiden anbefales kastrasjon (det vil si å operere bort testiklene hos hannkatter, eller fjerning av eggstokker og livmor hos hunnkatter) ved ca. 5-6 måneders alder. Noen gjør det også tidligere, rundt 4 måneders alder. Det er viktig å være klar over at kastrasjon fører til redusert energiforbruk, og det vil være en økt risiko for overvekt. Det er derfor viktig at man har kontroll på kattens hold etter kastreringen, og tilpasser mengden mat slik at den ikke blir overvektig. Katter trenger ikke fri tilgang til mat, men kan serveres en passende mengde fôr 2-3 ganger i døgnet.

Det finnes p-piller til hunnkatter som kan gis for at de ikke skal få løpetid og på den måten unngå å bli drektige. Veterinærer forsøker å unngå og skrive ut p-piller da det gir en høy risiko for å utvikle ondartet brystkreft og sykdom i eggstokker og livmor. Om du ikke har planlagt å avle på katten din, er kastrasjon det som anbefales.

11. Kattungen min tisser og bæsjer utenfor kattedoen.
Kattunger lærer oftest tidlig å tisse/bæsje på kattedo. Det er sjeldent at det trengs trening for å få de husreine. Det som er lurt å huske på er at katter foretrekker en myk og uparfymert kattesand. Kattunger kan også ha "lagt sin elsk" på den kattesanden/det underlaget de er vant til fra starten av (hos oppdretter) . Sjekk derfor hva som er brukt som strø i dokassen der kattungen kommer fra, og hold deg gjerne til samme type. Husk også at kattetoalettet burde være lett tilgjengelig for kattungen, og at den ikke burde stå i nærheten av der den spiser/drikker. Er det flere katter i huset, er det lurt med mer enn et toalett. Om du holder toalettet rent og tømmer den daglig, er det også større sjanse for at den blir tatt i bruk.