Article 23 20170421100556

Huggormbitt hos katt

Kattene våre er naturlig nysgjerrige dyr og noen ganger blir de følgelig bitt av huggorm. Les denne artikkelen, så er du klar dersom katten din blir bitt, og skjønner hva som skjer i kroppen.

Artikkelen er skrevet av en veterinær hos FirstVet: - Visste du at vi tilbyr kostnadsfri, trygg og omsorgsfull rådgivning via videosamtale, med erfarne veterinærer og direkte fra mobilen? Åpent alle dager 07-24, med korte ventetider. Last ned appen og la oss hjelpe deg med spørsmålene dine!

I Norge har vi kun en giftig orm – huggormen. De andre ormene, Buorm og Slettsnok, har ikke gift. Det er viktig å minne om at alle Norges ormer er fredet, og skal ikke avlives eller skades.

Kjennetegn

De fleste kjenner til huggormen som en brunaktig slange med sikksakk-mønster på ryggen. Men visste du at mange av huggormene i Norge er helt svarte? Huggormen blir vanligvis 50-70 cm lang som voksne individer.

Huggorm forveksles ofte med buorm eller slettsnok, men det finnes synlige forskjeller om man vet hva man skal se etter: Slettsnoken sitt ryggmønster er to rekker med mørke flekker, ikke sikksakk slik som hos huggormen. Buormen har i likheten med huggormer sikksakk på ryggen, men kroppen er en del større, og hodet er litt mindre og mer rundt, til forskjell fra huggormen sin karakteristiske trekantform. Buormer har dessuten ofte en eller to gulhvite prikker like bak hodet – det har ikke huggormen.

Når biter huggormen

Når en huggorm blir overrasket eller redd kan den bite som selvforsvar. Ikke alle bitt fra huggorm inneholder gift. Giften er dyrebare dråper, som huggormen helst vil spare til mat som små mus. Derfor er mange huggormbitt kun til avarsel, såkalte ”tørrbitt”. Teorien er at huggorm selv velger hvor mye gift de vil avgi, og om mengde gift heller kommer an på når ormen bet sist eller ormens alder.

Man skal aldri vente og se om bittet var giftig eller ikke – men umiddelbart gjøre tiltakene som står beskrevet nedenfor.

Hva skjer i kroppen etter et bitt

Huggormen dreper byttet ved å forårsake brudd på blodkar og blodceller. Byttet kan gå inn i sjokk og blodet får ikke koagulere, noe som heter at blodet levrer seg. Giften lammer de små byttedyrene, som gjør det lette for ormen å svelge de hele. En liten musekropp vil ha større lammelseseffekt enn en katt, men katter kan også omkomme som følge av ormbitt. Katter pleier, merkelig nok med tanke på spørrelsen, å takle huggormbitt bedre enn hunder. Dette betyr dog ikke at man skal ta lett på bitt.

Symptomer ved huggormbitt

Katteeieren ser sjeldent huggormen. Den typiske bitt-historien er at katten kommer hjem fra en tur, og virker utslitt, trett og kanskje halt. Når eieren undersøker dyret nærmere, ser hen kanskje at en pote eller et helt ben har en kraftig hevelse. Hevelsen er veldig øm, og om man ser godt etter kan man kanskje få syne på et eller to knappenåls hull, som er selve bittstedet.

Det finnes ikke mye spesifikk forskning på huggormbitt hos katter, og man tar derfor utgangspunkt i de samme reglene som gjelder for mennesker.

Hos mennesker kommer som oftest symptomer raskt – innen tre timer. Mennesker som ikke viser symptomer innen åtte timer etter bittet regnes for å ikke ha fått i seg gift, og man antar at det samme gjelder for katter.

Hevelse i nese regionen er gjerne det som skremmer en katte eier mest, men det er heller sjeldent at en katt får hevelse videre ned i luftveiene som følge av et huggormbitt. For noen katter er de verste symptomene hevelse, smerte og tretthet som går over i løpet av noen dager. I mer alvorlige tilfeller sprer gift-effekten seg i kroppen, og forårsaker blødninger i slimhinner og hud. Katten kan få skader på blodkar med forandringer spesielt i nyrene, men også på lever og lunger. Når de indre organene blir stadig mer skadet reduseres også kattens allmenntilstand og bevissthet. Hjertet slår raskere og kanskje mer uregelmessig. Til slutt kan katten dø av kollaps i sirkulasjons systemet.

Diagnose

Stort sett vil diagnosen være opplagt når katten ankommer klinikken. Noen ganger har eieren også sett huggormen, men selv om ingen har sett akkurat hva som skjedde, pleier den kraftige hevelsen og dyrets smerte være tilstrekkelig for å mistenke huggormbitt. Om man i tillegg finner de typiske merkene etter ormens tenner, er diagnosen helt klar.

Behandling av Huggormbitt

Akutt er det viktigste å holde katten i ro. Jo mer den beveger seg, desto raskere pumpes giften rundt i kroppen. Forsøk å ikke berøre bittstedet – du må ikke forsøke å suge, klemme, bandasjere eller gjøre noe annet, da dette også kan lede til at giften sprer seg raskere. Oppsøk en veterinær umiddelbart!

Før i tiden gav man kortison som behandling mot huggormbitt. I dag finnes det studier på både dyr og mennesker, som viser at kortison ikke øker overlevelsesprosenten. Av disse årsakene anbefales ikke lenger kortison som behandling. Ved enkelttilfeller kan allikevel kortison vurderes som alternativ og som en del av en behandling :

- Dersom det er lang reisevei til nærmeste dyrlege. Det vil si at kortison er eneste behandlings valg , men dette er en ueffektiv behandling . Kortison vil kun minske dyrets ubehag og øke smerteterskelen.

- Kortison vurderes også til dyr som tidligere har reagert med allergisk sjokk på huggormbitt eller vepsestikk.

Det beste er å ringe veterinæren man planlegger å dra til, og spørre om hvorvidt kortison skal gis eller ikke. Kortison må IKKE under noen omstendigheter bli sett på som en motgift, for det er det absolutt ikke. Selv om dyret får kortison skal dere umiddelbart dra til nærmeste veterinær. Antibiotika forskrives sjeldent for ormbitt. Unntaket er om vevsskader på bittstedet blir svært omfattende eller om katten viser symptomer til blodforgiftning.

Hos veterinæren

Når dere har kommet fram til veterinæren vil behandlingen i hovedsak bestå av drypp, smertelindring og overvåking av hjertefunksjon. I tillegg vil det bli tatt blodprøver for å kontrollere blant annet røde og hvite blodceller, blodsukker, lever og nyrer, blodprotein m.m

Det anbefales å gi motgift om pasienten har nedsatt allmenntilstand eller kraftig hevelse. Veterinæren som behandler ditt kjæledyr gjør en vurdering hvilke behandlings metoder som passer akkurat ditt dyr.

Veien videre

Ofte følger man opp behandlingen ved å ta blodprøver av katten i noen uker etter at dyret er skrevet ut fra veterinæren. Det anbefales også å holde dyret mest mulig i ro den første måneden etter bittet.

Kan man forebygge Huggormbitt?

Det er dessverre vanskelig å forebygge Huggormbitt hos katt. Katter som beveger seg utendørs vil alltid ha en viss risiko for å møte på en huggorm.

Derfor anbefaler vi å lese seg opp på hva man skal gjøre dersom dyret skulle bli bitt og å laste ned FirstVet appen slik at du kan ta kontakt med veterinær gjennom video konsultasjon for en vurdering og råd om nærmeste åpne klinikk for henvisning .

Flere artikler om Katt