Veterinær på FirstVet svarer:
Visste du at vi tilbyr kostnadsfri og trygg rådgivning via videosamtale, med erfarne veterinærer og direkte fra mobilen? Åpent alle dager 07-24, med korte ventetider. Last ned appen og la oss hjelpe deg med spørsmålene dine!
Hei!
Dette blir veldig komplekst å ta skriftlig, så jeg kan kun svare på et veldig generelt grunnlag.
Mye av det du beskriver med uro og forhudskatarr og at dere ikke får "kontakt", høres hormonelt betinget ut. Etter en konsultasjon med en dyrlege fysisk, kunne man vurdert å forsøke en kjemisk kastrasjon. Konsultasjonen burde gjøres hos en dyrlege som kan atferd eller i det minste har interesse for dette (spesialister finnes avhengig av hvor i landet dere bor).
Men, og dette er et veldig stort MEN; om han er usikker, kan det være en mulighet for at han blir værre i forhold til dette. Fjerner man testosteronet, kan det siste av selvfølelsen forsvinne og utagering kan bli mer fremtredende. Om skjelvingen faktisk er usikkerhet og ikke bare sterke forventninger/oppspilthet.
Skulle dere ønske å gå for en kjemisk kastrasjon så ville jeg gjort dette på en lett sedering slik at hormonchip eventuelt kan settes på innside lår eller ved siden av navelen. Settes den i nakken, er det umulig å finne/fjerne den om man får en uønsket effekt. Får man ikke fjernet den, kan en eventuell negativ respons utvikle seg til å bli et etablert atferdsmønster.
Å trene bort uønsket atferd tar mye tid og engasjement. Noen ganger kommer man ganske langt på vei, andre ganger møter man veggen. En kjemisk kastrasjon eller kirurgisk kastrasjon er ikke alltid en quick-fix på alle hannhundsrelaterte problemer. En kombinasjon av både trening og kjemisk kastrering kan også være en løsning i visse tilfeller.
Jeg håper dere finner en løsning, og ønsker dere lykke til!