16 sommerfarer for hund

1. Heteslag

Den aller største sommerfaren for hunden er varmen. Hvert år dør dessverre hunder etter å ha blitt forlatt i varme bilder. Hunder kan også få heteslag av å mosjoneres i altfor varmt vær uten mulighet til å kjøle seg ned og drikke. Hunder er veldig følsomme for varme, siden de ikke kan regulere kroppstemperaturen ved å svette som vi mennesker kan. Heteslag er en livstruende tilstand som forårsaker stor lidelse og som kan gi alvorlig skade på indre organer.

2. Huggormbitt

Sommervarmen lokker fram huggormene og bittet fra disse er giftig også for hunder. Når en hund blir bitt av en huggorm kan det få alvorlige konsekvenser og det er derfor viktig at man som hundeeier vet hvordan man skal agere hvis man mistenker at hunden har blitt bitt. Som dyreeier ser man sjelden selve ormen, men man kan oppleve at hunden skriker til og løper vekk fra området. Hunden kan ganske raskt bli trøtt og slapp og få en kraftig og øm hevelse på bittstedet, som oftest er på nesen eller i ett ben. Etter et huggormbitt bør hunden holdes så stille som mulig for å unngå at giften spres. Man må oppsøke veterinær umiddelbart. Som regel må hunden legges inn for væskebehandling, smertebehandling og overvåking.

3. Flått

Når sommeren kommer, kommer også flåtten, som kan spre bakterier som anaplasma og borrelia og TBE-viruset til våre hunder. Hvis hunden er i faresonen for å bli bitt av flått er det viktig å bruke et flåttmiddel for å beskytte hunden mot smitte.

4. Algeforgiftning

Ved oppblomstring av alger i sjø, hav og vassdrag kan det dannes en gift i vannet. Om hunden bader i eller drikker dette vannet kan den få algeforgiftning, som er en livstruende tilstand.

5. Grill- och piknikrester

Når det er fint vær tar mange med seg mat ut i naturen, griller og har piknik. Som hundeeier må man da være ekstra oppmerksom på at gjenglemt søppel kan innebære en fare for hunder. Gjør hva du kan for å unnvike at hunden får i seg gjenglemte matrester og annet søppel. Sørg også for at hunden ikke skjærer seg på skarpt søppel som glassbiter og ødelagte engangsgriller.

• Beinrester kan være farlig for hunder, særlig tilberedt mat av kotelettbein, fiskebein eller fjørfe bien. Slike bein kan splittes til skarpe biter i magesekk og forårsake skader i mage/tarm. Beinrester kan også bli sittende fast i hundens munn eller spiserør.
  
  
• Maiskolber kan ikke brytes ned i hundens mage-tarmkanal og derfor kan de sette seg fast. I verste fall kan de forårsake et akutt stopp i tarmen. Hunden kan da begynne å kaste opp og vise tegn på buksmerte. Dette er en akutt tilstand som krever operasjon.
  
  
• Ispinner og engangsgriller av tre kan bli veldig skarpe når de går i stykker. Hvis hunden forsøker å spise dem kan de sette seg fast i svelget eller i halsen og føre til sår og byller. Hvis hunden klarer å svelge dem kan de i verste fall føre til store skader i hundens mage og/ eller tarm.

6. Insektsstikk og insektbitt

Bitt eller stikk fra insekter som mygg, veps, knott, maur og humle fører sjelden til at hunden blir alvorlig syk, men det kan klø og gjøre vondt. Noen hunder er derimot overfølsomme og kan få allergiske reaksjoner. Jo flere stikk hunden får, desto større er risikoen for at den reagerer kraftig. Hvis hunden får nedsatt almenntilstand, får vanskeligheter med å puste, hvis slimhinnene i munnen blir bleke eller hvis hunden på annen måte blir dårlig, bør man alltid kontakte veterinær.

Stikk fra bier og veps er sjelden alvorlig for hunder hvis de bare får enkelte stikk. Stikkene kan derimot forårsake ubehag i form av hevelse og smerte. Hold hunden under oppsikt etter stikket, siden noen hunder kan få en allergisk reaksjon. Smerten ved stikket kan lindres med en våt, kjølig klut. Ta bort brodden om den sitter igjen og rengjør området. Veterinær bør kontaktes hvis hunden har blitt stukket av flere veps eller hvis den har blitt stukket i munnen. Det samme gjelder hvis hunden blir veldig trøtt, får pusteproblemer, hvis slimhinnene i munnen blir bleke eller hunden på annen måte reagerer kraftig. Hvis hunden blir stukket av en hel sverm må man kontakte veterinær, ettersom hunden da kan få anafylaktisk sjokk.

Knottbitt kan gi varierende symptomer. I de fleste tilfellene får hunden små røde hevelser i huden, som kan klø skikkelig. Er hunden veldig plaget, kan det noen ganger være nødvendig med en kortisonkrem etter råd fra veterinæren. Noen hunder er mer sensitive enn andre og kan reagere kraftigere. Hunder som har fått mange bitt eller som er hypersensitive kan utvikle en allergisk reaksjon og til og med få anafylaktisk sjokk. Hvis det skjer må man kontakte veterinær akutt og det kan da hende at hunden trenger behandling på et dyresykehus.

Bitt fra knott og mygg kan forebygges ved å holde hunden innendørs på de tidene av døgnet når de er som mest aktive. Hvis man bor i et område med veldig mye mygg og/ eller knott kan det være nødvendig å bruke repellerende midler som man får på resept for å beskytte hunden. De mest utsatte områdene pleier å være magen og lårenes innside. Beskytt gjerne hundens ben og mage med klær, for eksempel ved å sette en t-skjorte på dem bakfram med bakbena ut gjennom ermene og halen gjennom åpningen til halsen.

7. Våteksem

Om sommeren er våteksem (hot spot) vanlig, spesielt hos hunder med tett pels og hos hunder som bader ofte. Våteksem forårsakes som regel av at hunden av en eller annen grunn klør/ napper/ slikker seg mer enn vanlig på et bestemt sted på huden. Huden blir da irritert og irritasjonen kan utvikle seg til et fuktig og rødt eksem med klissete pels, allerede etter en dag eller to. Hvis det er varmt og fuktig i pelsen kan bakterier spre seg raskt i et hudområde som allerede er irritert og våteksemet kan derfor vokse og spre seg veldig fort. Våteksem kan også oppstå hvis hundens pels ikke tørker helt etter et bad.

8. Vannhale

Når en hund blir kald fordi den bader ute eller er lenge ute i regn kan den få noe som kalles vannhale. Årsaken er sannsynligvis en betennelse i nervene i haleroten, som oppstår når bakdelen blir for kald. Halen henger rett ned, som om den er lam. Hunden kan ha veldig vondt og være engstelig for sin bakdel. Den vil helst ikke sitte og vil heller ikke at man tar på haleroten.

Tilstanden går som regel over av seg selv i løpet av noen dager. I noen tilfeller kan det ta opptil en uke. La hunden hvile og hold den tørr. Har den veldig vondt bør man kontakte veterinær som vurderer om den behøver smertestillende og betennelsesdempende medisin. Veterinær bør også kontaktes hvis det ikke har gått over i løpet av noen dager, for da bør andre sykdommer eller årsaker utelukkes.

Dette kan du gjøre selv for å forebygge vannhale:

• Tørk hunden ordentlig hvis den bader i kaldt vann eller har vært lenge ute i regn.
• Hold hunden varm og tørr og sett gjerne på den et varmende dekken hvis den har blitt nedkjølt.

9. Potekutt og andre kuttskader

Knuste flasker, ødelagte engangsgriller og andre skarpe gjenstander kan skjule seg i gresset og på stranden. Hvis hunden tråkker på dette kan den få potekutt. Små sår kan man som regel behandle selv, mens store eller sprikende sår som regel må sys av veterinær.

Hvis hunden har vanskelig for å stå eller gå, blør kraftig, har vondt eller er veldig påvirket, bør man oppsøke veterinær med en gang. Hvis det blør kraftig, legg trykkbandasje på så blødningen stoppes så godt det lar seg gjøre og så såret beskyttes. Hvis det er mulig, bær hunden til veterinæren og hold den stille på veien dit.

Ved mindre sårskader som ikke blør like mye bør man først legge en trykkbandasje med en ren kompress som trykkes mot såret, for å forsøke å stoppe blødningen. Hold hunden i ro. Hvis det ikke slutter å blø i løpet av noen minutter, skal du oppsøke veterinær.

Hvis det er en mindre blødning og hunden ikke er almennpåvirket:

• Ta bort trykkbandasjen og rengjør såret ordentlig ved å spole med fysiologisk koksalt (NaCl) eller vann fra springen. Sterkere midler som spritprodukter eller jod skal aldri brukes i et åpent sår. De ødelegger cellene og forsinker sårhelingen. Legg heller ikke på noen salver. Hvis det er grus eller skitt i såret som du ikke klarer å få bort, må du kontakte veterinær.
  
  
• Inspiser såret. Er det dypt og/eller sprikende trenger det som regel sys av veterinær. Dette gjelder også hvis det er mer enn en cm langt. Såret skal helst sys i løpet av 6-8 timer. Du må også oppsøke veterinær hvis såret er nære et ledd. Andre sår, som for eksempel fliker i tredeputen, kan være vanskelige å bedømme. Kontakt da veterinær for råd.
  
  
• Det er viktig å hindre hunden fra å slikke på såret, for at den ikke skal forurense det med bakterier fra munnen, som kan gi en sårinfeksjon. Bruk skjerm hvis det er en mulighet for at hunden kommer til å slikke eller bite på såret. En hund har mange bakterier i munnen og om den slikker på et åpent sår, kan det bli en infeksjon.
  
  
• Overfladiske sår kan man som regel behandle selv. Det viktigste er at såret holdes rent, så det ikke blir infisert. Rengjør daglig med vann eller fysiologisk saltvann (NaCl) og beskytt det med bandasje eller hundesko når dere går tur. Hvis pelsen rundt såret er lang, kan det hjelpe å klippe den, så den ikke setter seg fast i såret og forsinker helingen.
  
  
• Hvis såret blir hovent, gjør veldig vondt, det dannes puss eller lukter vondt, bør man kontakte veterinær.

10. Solbrenthet

Akkurat som oss mennesker kan hunder bli solbrente. Hunder med tynn pels og hunder med veldig lys pels er mest utsatte, fordi deres hud har mindre pigment og dermed er mer sensitiv. Hunder har større sannsynlighet for å få hudkreft hvis de blir solbrente, akkurat som mennesker. For å forebygge at hunden blir solbrent kan man bruke en parfymefri solkrem på de områdene som er mest utsatte. Det beste er likevel å sørge for at hunden får skygge og holder seg kjølig, samt ikke oppholder seg i sterk sol lenge av gangen.

11. Drukning

Hunder er vanligvis flinke til å svømme. Til tross for dette er det hunder som drukner hvert år. Hvis en hund faller i vannet fra en båt, fra kanten på et svømmebasseng eller brygge kan det være vanskelig å få den opp igjen, særlig om det er en tung hund. Hvis hunden ikke har mulighet til å komme seg opp selv er det alltid en risiko for at den kan drukne, selv om man har den under full observasjon. En hund som faller i vannet, svømmer så lenge den orker, men etter en stund blir den sliten. Den kan også få panikk hvis den faller i vannet og da blir det veldig fort utmattet. En hund med panikk kan være veldig vanskelig å redde opp fra vannet, hvis den ikke har redningsvest på seg.

Hvis en hund har fått vann ned i lungene må man agere veldig raskt. Er hunden liten, kan man holde den opp ned i bakbena så vannet kan renne ut. En stor hund kan legges på siden, med hode og hals lavere enn kroppen, så vannet kan renne ut. Dra fram tungen og sørg for at den har frie luftveier. Hvis den ikke puster må man gi hjerte-lungeredning. Kontakt veterinær for å få instruksjoner om hva du skal gjøre før du tar med hunden til klinikken, samt hva du skal tenke på underveis til klinikken. Tørk hunden for å hindre at den blir nedkjølt på veien til veterinæren.

Dette kan du gjøre for å forebygge drukning:

• Bruk alltid redningsvest på hunden når den skal være med i båt eller på en brygge. Selv om man har hunden under full observasjon, kan det være vanskelig å få den opp fra vannet hvis den får panikk, særlig hvis den er tung. Redningsvester for hunder har ofte et håndtak på ryggen, som gjør det lettere å løfte den.

Obs! Bind aldri fast hunden til båten eller brygga istedenfor å bruke redningsvest. Det skjer flere dødsulykker hvert år når hunder som er bundet fast, forsøker å hoppe ut i vannet og blir hengende i båndet.

• Hjelp hunden ombord i og ut av båten, så den ikke sklir.
  
  
• Sørg for at hunden har et trygt sted å ligge ombord.
  
  
• Ha alltid hunden under uppsikt i nærheten av vann.

12. Padder

Padder har kjertler på ryggen som kan avgi en gift. Hvis en hund slikker eller biter på en padde kan den få i seg denne giften og begynne å sikle kraftig, samt få veldig små pupiller. Hunden kan bli kvalm og trøtt. Tilstanden er som regel ikke farlig og går oftest over av seg selv i løpet av noen timer til opp til et døgn. Så lenge hunden ikke er veldig påvirket kan man vente med å kontakte veterinær. Det er derimot viktig å skylle munnen så fort som mulig og undersøke munnen for skader eller om noe sitter fast mellom tennene. Hvis hundens allmenntilstand blir kraftig påvirket, skal man alltid kontakte veterinær.

13. Fluelarver

Angrep av fluelarver er vanlig på sommeren. Fluer tiltrekkes av sår og varme/ fuktige miljøer. Fluene legger gjerne egg i pels som er varm og fuktig av avføring, urin eller sårvæske. Disse eggene utvikles til larver i løpet av noen dager og larvene kan spise seg inn i huden. Denne tilstanden er veldig smertefull for hunden og hvis man ikke oppdager det med en gang, kan de forårsake store skader i huden. I alvorlige tilfeller kan det til og med føre til at hunden må avlives. Hunder med tett pels, samt hunder som har hatt diaré eller urinlekkasje er særlig utsatte for å bli angrepet av fluelarver, siden miljøet i pelsen blir fuktig, varm og gunstig for fluelarver.

Hvis man oppdager fluelarver hos hunden sin skal man alltid oppsøke veterinær, selv om man bare ser noen få. Angrepet ser ofte mindre ut enn det er, siden larvene spiser seg innover i vevet. Larvene er hvite og ca 5-10 mm lange. Hos veterinæren får hunden som regel beroligende middel, pelsen barberes og alle synlige fluelarver fjernes. Hunden får smertestillende og også ofte antiparasittær behandling.

Dette kan du gjøre selv for å forebygge angrep av fluelarver:

• Kontroller hundens hud daglig og se etter sår, hudirritasjon eller urin/avføring i pels.
  
  
• Hvis hunden har hatt diaré eller urinlekkasje må baken vaskes ren og tørkes ordentlig.
  
  
• Lang og/ eller tett pels behøver noen ganger å klippes ned på sommeren for at den skal kunne holdes tørr.

14. Lopper

Lopper er vanligvis ikke farlige, men de kan være veldig plagsomme for hunden, særlig kattelopper. Det er sjelden med lopper i Norge, men de finnes i Sverige og Danmark og kan også finnes i den sørlige delen av Norge. Kattelopper kan skape problem for både hunder, katter og mennesker. De suger blod og legger egg som er hvite, ovale og ca 0,5 mm lange. Eggene faller av dyret og klekkes til larver som kan gjemme seg i sprekker og kroker i huset. Til slutt utvikles larvene til pupper som kan klekkes til nye lopper.

Lopper kan gi kraftig kløe og hudproblemer som håravfall, flass og utslett, som regel på lenderyggen, flanken og bakdelen. Noen hunder kan utvikle allergi mot katteloppas bitt og får mer plager enn andre.

Hvis man mistenker at hunden har fått lopper, kan man forsøke å fange en loppe for å få den artsbestemt hos en veterinær. Man kan bruke en lusekam for å forsøke å finne loppene. Noen ganger kan man også finne loppeavføring. Den vil farges brunrød hvis man legger det på et hvitt, fuktig papir. Grunnen til at det er bra å få loppene artsbestemt er at hunden også kan få andre typer lopper som pinnsvinlopper, rottelopper og fuglelopper, men disse behøver man ikke behandle hunden for. Det må man derimot med katte- og hundelopper. Siden loppenes larve og særlig puppestadier kan overleve lenge (opptil år) i kroker og kriker i huset er det nødvendig med en omfattende rengjøring av huset hvis det viser seg at hunden har fått katte- eller hundeloppe. Behandlingen består av tabletter eller dråper i nakken i tillegg til storrengjøring av huset. Mange midler mot flått fungerer også mot lopper. Les bruksanvisningen eller spør veterinæren din om du vil vite om det flåttmiddelet du bruker også har effekt mot flått.

15. Utenlandsreiser med hund

Nordmenn tar stadig oftere med seg hundene sine på ferien, men det er viktig å vite at disse reisene også kan innebære noen farer for hunden. Det er mange smittsomme sykdommer og parasitter som er vanligere i andre land enn Norge og det er derfor viktig å sette seg inn i hvilke som finnes i nettopp det landet hunden kommer til, for å kunne beskytte den så godt som mulig.

Mange ganger kan det være lurt å vurdere om hunden skal være hjemme i Norge med hundevakt, istedenfor å utsettes for unødvendig smitte. Hvis du bestemmer deg for å ta med hunden din på reisen, er det viktig å være klar over hvilken smitterisiko som finnes og hvordan de kan forebygges.

16. Andre sommerfarer

Fiskekroker

Hunder som er med på fisketur kan noen ganger få en fiskekrok i munnen eller i kinnet. Hvis mothaken har satt seg fast i vevet skal man aldri forsøke å dra fiskekroken ut igjen samme vei som den kom inn. Ofte behøver fiskekroken fjernes av veterinær etter at hunden har fått beroligende middel.

Saltvann

Hvis en hund drikker store mengder saltvann, kan den få saltvannsforgiftning. Så lenge hunden ikke er allment påvirket og/ eller bare kaster opp en gang, kan man bare ta bort mat og vann et par timer så magen får ro. Hvis hunden fortsetter å kaste opp eller får nedsatt allmenntilstand bør man oppsøke veterinær. Da kan væskebehandling være nødvendig. Symptom på alvorlig forgiftning kan være kontinuerlig oppkast, diaré, nedsatt allmenntilstand, stivhet, kramper og koma.

Gressfrø

Frø fra gress og korn kan være plagsomt hvis hunden får dem i øynene, ørene eller i nesen. Gressfrø kan også forårsake problemer gjennom å borre seg inn i huden og skape betennelse og noen ganger små byller. Hvis hunden virker irritert i øyne, ører eller nese etter en tur, bør man lete nøye etter eventuelle gressfrø. Hvis man mistenker at hunden kan ha fått et gressfrø i øyet skal veterinær alltid kontaktes.

Når bør man kontakte veterinær?

Hvis du er bekymret for kjæledyret ditt skal du alltid ta kontakt med veterinær. Her kan du bestille en videokonsultasjon hos oss på FirstVet for å få en første vurdering av dyret ditt.