Førstehjelp for hund og katt

Førstehjelp for hund og katt

Skulle ulykken være ute er det bra å vite hvordan man skal handle i ulike situasjoner. I denne artikkelen gir vi deg situasjonsbetingede tips og råd for en sikrere hverdag.

Som hunde- eller katteeier er det bra å være forberedt om dyret ditt skulle bli utsatt for noe uventet. Her finner du noen tips og råd.

Bra å ha hjemme
Det finnes enkelte ting som er bra å ha for hånden i husapoteket. Oppbevar tingene samlet, og ta en gjennomgang noen ganger i året for å bytte ut ting som har gått ut på dato. Det kan også være lurt å supplere fortløpende om noe blir brukt slik at du er klar neste gang noe skjer.

Selvklebende bandasje, til eksempel vetrap eller pet-flex.
Digitalt termometer. Temperatur måles i rektum og skal ligge på ca 38-39 grader hos hund og katt.
Bomull på rull
Kompresser
Fysiologisk saltvann (9mg/ml)
Plaster til deg selv
Saks
Skjerm
Munnkurv til hund, alternativt lære seg hvordan man lager et snutebånd (se under for beskrivelse).
Kosttilskudd med snille bakterier for mage/tarm.
Salter (elektrolytter) til å blande i drikkevann - finnes å kjøpe som pulver i pose eller oppløselige tabletter hos veterinæren.
Klorheksidinløsning eller sjampo som inneholder klorheksidin.
Telefonnummeret til nærmeste tilgjengelige døgnåpne veterinær.

Hvordan lager man et snutebånd? Du trenger gassbind, bånd, snor eller lignende.

1. Lag en enkel knute og knyt på oversiden av snuten.
2. Kryss snøret under haken.
3. Knyt endene rundt nakken

OBS! Snutebånd skal ikke brukes om hunden har problemer med å puste.

Tips ut i fra situasjon

Dyret har spist noe annet enn mat
Om dyret ditt har svelget noe som man mistenker kan forårsake skade eller stopp i tarmen, til eks. tekstiler, vanter, strømper, leker, ørepropper, tråder (med eller uten nål), steiner, plastposer, tamponger, bleier/bind mm, må veterinær oppsøkes umiddelbart.

Avhengig av hva slags gjenstand dyret har svelget, kan det bli aktuelt å få den til å kaste det opp. Dette gjøres med brekkmiddel i sprøyteform hos veterinæren.
OBS! Ikke forsøk å få hunden til å kaste opp med salt. Dette kan føre til saltforgiftning som er potensielt livstruende. Det frarådes også å bruke sennep da man sjeldent lykkes og derfor kaster bort verdifull tid.

Årsaken til at det haster med å oppsøke veterinær er at jo lengre tid det går fra gjenstanden er svelget, jo større risiko er det for at man ikke får det opp ved å framprovosere oppkast.

Om dyret ditt har svelget noe du vet (eller mistenker) er giftig, til eks. sjokolade, planter, rengjøringsmiddel, legemiddel eller lignende, kan man behøve hjelp hos veterinær. Om dyret allerede viser tegn på at den er dårlig, skal nærmeste åpne veterinær kontaktes akutt for å komme inn til undersøkelse. Om det finnes emballasje til det dyret har spist, ta den med til dyrlegen. Emballasjen kan ha nyttig informasjon om innhold som kan hjelpe for å sette inn rask og korrekt behandling.

Om dyret ikke virker sykt, og man er usikker på om det den har spist er giftig, kan man slå opp i felleskatalogen: https://www.felleskatalogen.no... https://www.felleskatalogen.no/medisin-vet/forgiftninger/planter/alle.
Her finnes det blant annet informasjon om hvor mye sjokolade et dyr kan få i seg uten at det forårsaker problemer. Er du usikker burde du kontakte veterinær for råd. Tidligere kunne giftinformasjonen besvare spørsmål om forgiftning hos dyr, men denne tjenesten er ikke lenger tilgjengelig.

Unngå å forsøke å få dyret til å kaste opp på egenhånd. Ved inntak av etsende midler eller skarpe gjenstander, kan forsøk på å få den til å kaste opp gjøre enda større skade enn nytte.

Slagsmål

Om du blir vitne til et slagsmål mellom hunder eller katter, må du ikke gå i mellom med kropp eller hender. Du kan risikere å bli alvorlig skadet selv. Forsøk heller å avlede/distrahere, spyle med vann, eller lignende.
Om et dyr blir åpenbart skadet etter et slagsmål, til eks. har vanskelig for å stå eller gå, blør kraftig, virker smertepåvirket eller i sjokk (vanskelig å få kontakt med, fjern, unormalt rolig), oppsøk veterinær umiddelbart. Ring gjerne på veien så veterinæren er forberedt. Om hunden eller katten blør kraftig, forsøk å dekke til eller bandasjere skaden med noe rent innerst mot såret. Bær dyret om mulig og hold det i ro så godt det går. Sørg også for at det holder varmen ved kraftigere blødninger eller tegn til sjokk.

Om dyret ikke er påvirket, let gjennom hele kroppen etter sår og rengjør disse. Det kan være lurt å bruke en skjerm, munnkurv eller snutebånd for å få undersøkt dyret. På denne måten unngår man best å bli bitt selv. En hund eller katt som er stresset eller smertepåvirket kan bite selv om den vanligvis er snill. Har dyret problemer med å puste burde man ikke bruke snutebånd (alternativet er å bruke en skjerm eller en større munnkurv slik at den kan puste fritt eller pese om den trenger det). Finner du sår som er mer enn ca 1 cm langt eller mer enn et par millimeter dypt, burde veterinær kontaktes. Det er også anbefalt å kontakte veterinær om det ligger noe i såret (pinner, grus eller annet) eller om såret er ved, eller i nærheten av, et ledd. Stikksår fra hjørnetenner kan se veldig små og uskyldige ut, men er ofte dype. De kan lukke seg raskt i overflaten, men skape problemer med infeksjoner i dybden. Sår burde gjøres rent med saltvann i rikelige mengder under lett trykk. For å unngå komplikasjoner er det viktig at dyret ikke kommer til for å slikke - bruk derfor skjerm. Om du merker at bittsår hovner opp eller det kommer verk/puss til tross for at du gjør det rent, kontakt veterinær for hjelp.

OBS! I tilfeller der en stor hund angriper en liten hund, eller hvor hund angriper katt, burde selv de minste skader undersøkes av dyrlege. Overflatiske sår kan se uskyldige ut, men det finnes en risiko for knusningsskader og indre skader som ikke er lette å oppdage til å begynne med.

Halthet og beinbrudd

Om hunden eller katten er blokkhalt (ikke støtter på beinet i det hele tatt), virker smertepåvirket, eller om beinet åpenbart er brukket, må man søke akutt hjelp hos veterinær. Ved mistanke om beinbrudd, forsøk gjerne å stabilisere bruddet med bandasje og eventuelt spjelke det før transport. På store hunder kan man legge en god bandasje og deretter tett sammenrullede aviser som tapes rundt. På mindre hunder og katter kan man til eksempel bruke blomsterpinner eller andre stive/rette gjenstander.
Om det er snakk om et åpent brudd, der det er sår i huden over bruddet, burde det legges rene, fuktige kompresser over såret før man bandasjerer.

Om katten eller hunden din er halt, men ikke så dårlig at du behøver å søke akutt hjelp, kan du forsøke og kjenne gjennom beinet. Start øverst og jobb deg nedover. Kjenn på huden, klem på beina - rundt leddene og på musklene. Bøy og strekk på de ulike leddene. Undersøk klør og klofester nøye. Sjekk tredeputer, mellom tredeputer samt mellom alle tær. Om du finner et sår, klipp bort pelsen og gjør rent med saltvann under trykk. Om det er overflatiske eller mindre dype sår kan du bruke klorheksidin eller klorheksidinholdig sjampo (sjampo tynnes ut etter anvisning og skal virke i 10 minutter før du skyller og tørker godt).

Om såret er overflatisk og dyret ikke er alt for påvirket, kan det mange ganger være nok å gjøre såret rent nøye 1-2 ganger per dag sammen med skjerm. I noen tilfeller kan det være aktuelt å legge en potebandasje (se nedenfor) for å beskytte det mot skitt, fukt, og trykk ved belastning.

Hvordan legge en potebandasje:

klipp strimler av bomull og legg mellom tær og tredeputer (obs! ikke glem å legge under “tommelen” på frambeinet.
legg en ikke-klebende kompress (solvaline eller melolin) mot selve såret/skaden.
Bandasjer med et godt lag bomull (noen ganger flere runder) rundt labben og et stykke oppover beinet (over håndleddet for forbein og godt over hasen på bakbein).
Legg selvklebende bandasje på oversiden av labben, - først nedover på forsiden og deretter opp baksiden. Fortsett deretter nedenfra og opp som anvist på illustrasjonen.
La det alltid være en bit bomull igjen der du avslutter bandasjen øverst for å unngå gnagsår mot huden. Ved bandasjering av bakbein skal du alltid ha ekstra polstring over hasen og akillessenen for å unngå gnagsår og trykkskader.

Kloskade

Om du merker at dyret ditt har skadet en klo - forsøk å komme til for å inspisere kloen og klofestet nøye. Sitter det biter igjen? Står kloen skjevt? Titt på alle klør da det ikke er uvanlig at katter skader flere klør samtidig. Om hele kloen er borte, kan det være nok å gjøre rent med kroppsvarmt saltvann og krage. Om hunden din har mye pels, kan det være lurt å klippe den ned rundt skaden. Når en klo mangler, blir nervene eksponerte, og dette kan være veldig smertefullt ved håndtering og berøring. Det viktigste er å holde det tørt og rent. En skadet klo er sjeldent så akutt at man behøver å søke hjelp midt på natten, men bestill gjerne en tid påfølgende dag - spesielt om deler av kloen sitter igjen, om den sitter skjevt, eller om skaden er gammel og kloen har ramlet av. Bruk skjerm da slikking (selv noen få minutter) setter tilbake sårhelingen med flere dager. Om det blør mye fra skaden, kan det være aktuelt med potebandasje de første dagene (se ovenfor). Om du har mistanke om at klobeinet stikker ut fra tappen som sitter igjen, kontakt veterinær. Kontakt også veterinær om du ikke får komme til med klipping/rengjøring, om kloen sitter skjevt, eller om det er biter av kloen som sitter igjen. Sørg for en skjerm slik at dyret ikke kommer til for å slikke i mellomtiden.

Utslett og eksem

Om katten eller hunden din får et lokalt utslett på kroppen, men virker allment i god form ellers, kan man forsøke å sjamponere med sjampo som inneholder klorheksidin. Det er anbefalt å bruke krage slik at den ikke kommer til å slikke på utslettet. Om utslettet ikke forsvinner, om det blir verre, eller om dyret er veldig plaget, burde veterinær kontaktes.

Hunder kan noen ganger få det vi kaller fukteksem eller hotspot. Dette rammer oftest hunder med tett pels. Ofte starter det med en liten irritasjon i huden, men det kan bli et veldig stort område på kort tid. Det væsker, blir ømt og hovent. Sårsekret kan danne tykke skorper, nesten som “kaker”. En del hunder får så vondt at man ikke får røre området. Om man oppdager fukteksem tidlig kan man ofte prøve å behandle selv hjemme; klipp eller barber bort så mye pels som mulig med gode marginer så man kan skille såret fra frisk hud rundt. Vask området med såpe for å løse opp sårsekret eller eventuelle skorper. Det beste er å bruke klorheksidinholdig såpe som får virke i noen minutter. Om det har dannet seg skorper, skal disse løses forsiktig opp med såpe og vann - ikke rives bort. Gjenta dette 1-2 ganger om dagen, og bruk skjerm slik at hunden ikke kommer til for å slikke.
Har hunden veldig vondt, om utslettet ikke blir bedre eller om det forverres, burde man ta kontakt med veterinær.

Øyeskader

Øyeskader kan være vanskelige å bedømme fordi man ikke lett kan skille en mindre alvorlig “øyebetennelse” fra en mer dyptliggende akutt betennelse. Uansett finnes det en del tilfeller der man burde kontakte veterinær med en gang:

- Om hunden eller katten har veldig vondt i øyet, ikke vil åpne det, og man ikke får komme til og undersøke det.
- Om man ser at dyrets pupiller har ulik størrelse, eller om det er vanskelig å se “inn” i øyet (vanskelig for å se øyefargen).
- Om det er blod eller puss inne i øyet, eller om man ser at det kommer blod ut av selve øyet.
- Om dyret plutselig virker blind.

For å unngå at hunden eller katten skader øyet mer på vei til veterinær, er det klokt å sette på en skjerm. Hunder med øyeskader burde ha på sele da trykk mot halsen kan øke trykket i øynene om den drar mye i halsbåndet.
Om dyrets øyne renner mer enn normalt, men den virker ubesværet i øvrig, kan man starte med å skylle de med rikelige mengder saltvann noen ganger daglig og holde rent. Om det ikke går over i løpet av et par dager eller om tilstanden forverres, burde man kontakte veterinær.

Oppkast og/eller diaré

Om hunden eller katten blir dårlig i magen, trenger den ro og hvile. Unngå å treffe andre hunder og katter, og gå korte lufteturer i bånd. Sørg for at dyret har fri tilgang til vann. Man kan kjøpe elektrolytter hos veterinær (pulver eller tabletter) som kan blandes i vannet for å erstatte salter som kroppen har tapt.
Om hunden eller katten kaster opp burde man vente i noen timer før man tilbyr mat.

Ved oppkast og/eller diaré anbefales det skånediett i små og hyppige porsjoner samt tilskudd av “snille” bakterier i pasta-, eller tablettform. Både skånediett og pasta får man kjøpt hos veterinær. Om hunden eller katten blir slapp, ikke kan beholde væske, kaster opp blod eller har blod i avføringen, burde veterinær kontaktes.

More articles about