Lær deg å gjøre en enkel undersøkelse av hunden eller katten din

Lær deg å gjøre en enkel undersøkelse av hunden eller katten din

Som hunde - eller katteeier er det du som ser dyret ditt hver dag. Dette gjør at du lettere kan bedømme hva slags tilstand den er i. I denne artikkelen får du tips om hvordan du gjør en grunnleggende undersøkelse av dyret ditt.

Start gjerne med valpen/kattungen

Om du har en valp eller kattunge kan det være klokt å lære den allerede fra starten å bli undersøkt. Start forsiktig med korte undersøkelser, gjerne når valpen/kattungen er rolig. Belønn med noe den liker direkte etter håndteringen. Lær den at det er OK at du titter i munnen, i ørene, i øynene, kjenner på poter og klør, tar på kroppen, titter i armhuler og lysker, vulva eller forhud.

Er dyret ditt allerede voksent går det selvfølgelig å lære den å bli undersøkt også. Gjør på samme måte; korte undersøkelser og belønning.

Daglig gjennomgang

Gjør gjennomgangen til en daglig vane og følg gjerne samme rutine/mønster hver gang. Dette minsker risikoen for at du glemmer å sjekke noe, og dyret kjenner også igjen rekkefølgen etterhvert-, noe som kan gi enkelte individer mer trygghet. Start dagen med å se hvordan dyret ditt beveger seg når den våkner på morgenen - er den stivere enn vanlig når den reiser seg opp? Er den halt?

En måte å gjøre en undersøkelse på er å starte fra hundens/kattens hode og jobbe seg bakover:


Hodet

  • Renner det av nesen eller øynene? Holder den øynene halvlukket, kniper eller blunker mer enn vanlig? Er den rød på det hvite i øynene eller hoven i øyeslimhinnen? Pupillene skal være like store på begge øyne, og det skal være lett å se hvilken farge det er på øynene. Hornhinnen skal være klar og gjennomsiktig.
  • Løft på dyrets lepper og titt på tenner og tannkjøtt (både på innsiden og utsiden av tennene): hvordan ser tennene ut - er de hele? Ser du tegn til tannkjøttbetennelse (rød kant i tannkjøttet ned mot tennene)? Har den tannstein eller dårlig lukt fra munnen?
  • Gå videre til å undersøke ørene ved å både se og lukte; er ørene skittene eller lukter de vondt, surt eller annerledes enn normalt? Er det rødt? Gjør det vondt, eller er det andre overdrevne reaksjoner om du klør den på ørene?

Hud og pels

Skill pelsen (om dyret ditt har pels) og se etter hvordan huden ser ut. Undersøk både oversiden og undersiden av kroppen. Ikke glem armhuler og lysker. Kontroller at huden ser fin ut, det vil si at den skal være fri for utslett, sår, skorper, rødhet eller flass, og at pelsen er fri for tover og knuter.

Ben, poter og rygg

Kjenn langs beina, akken og ryggen på dyret og kjenn etter hevelser eller ømme områder. Sammenlign forbeina med hverandre, og bakbeina med hverandre ved å kjenne på de samtidig fra øverst til nederst om du er usikker på om noe er unormalt eller ikke. Kikk på klørne inkludert sporene (tomlene) for å se at de er hele. Kikk på klofester (tilsvarer neglebånd) for å utelukke hevelser eller irritasjon. Undersøk huden mellom tær og tredeputer for å se at det ikke er irritasjon i huden, bøss eller tover der.

Anus, urinveier og kjønnsorgan

Løft på halen og se hvordan det ser ut bak. Sitter det inntørket avføring eller tover der som kan irritere? Vask i såfall rent, tørk, og klipp bort eventuelle tover.

  • Hunndyr: se på vulva og kontroller at det ikke er noe utflod. Kjenn gjennom begge rader med bryster og kontroller at det ikke er noen kuler.
  • Hanndyr: Inspiser forhuden for å se at det ikke er veldig mye katarr, hovent eller irritert. Kjenn på testiklene. De skal være like store, uømme. Bitestikkelens hode kan noen ganger kjennes som en liten kul, men da er det likt på begge testiklene.

Allmenntilstand

Når du kontakter dyrlege om det skulle være noe, spørres det ofte om hvordan dyrets allmenntilstand er. Det kan derfor være greit å vite hva som inngår i uttrykket «allmenntilstand». Med allmenntilstand menes nettopp «dyrets allmenne tilstand», det vil si hvordan dyret virker å ha det. Det som inngår er til eks.:

  • Kroppstemperatur - normal temperatur er ca. 38-39 grader for hund og katt. Temperaturen tas med termometer i endetarmsåpningen.
  • Spiser og drikker dyret som vanlig?
  • Virker det som om dyret har vondt noen steder?
  • Er dyret slappere enn normalt? Trekker den seg unna/er mer kontaktsøkende eller oppfører seg annerledes på noen måter?
  • Hvordan er pusten? Behøver den å anstrenge seg for å få luft, puster den fortere enn normalt, surkler eller piper det?
  • Normal hjertefrekvens/puls er ca. 100-160 per minutt hos katter, og 60-160 per minutt for hunder.

Ta tempen

Tempen tas i endetarmsåpningen. Normal temperatur er 38-39 grader hos både hunder og katter. For å vite hva ditt dyrs normale temperatur er når den er frisk, kan det være lurt å ta temperaturen ved noen ulike tilfeller (samme tid på dagen og ikke direkte etter fysisk aktivitet da temperaturen kan stige midlertidig). Skaff et digitalt termometer (de raskeste gir deg svar på ca 10 sekunder). Det kan også være lurt på ha plasttrekk å til tre på termometeret (av hygieniske årsaker) og en fet krem, vaselin eller olje å smøre tuppen av termometeret med først.

Gjør følgende: Om det er mulig, er det oftest bra å være to personer. En som tar temperaturen, og en som holder og belønner dyret slik at det ikke går sin vei. Den som holder kan støtte med en ene hånden under bakre del av magen for å unngå at dyret setter seg ned. Sett plasttrekk på termometeret og påfør litt vaselin el.l. på tuppen. Hold opp halen med den ene hånden, og lirk termometeret forsiktig inn med den andre. Vent til termometeret piper.


Ta pulsen

Det bruker å være lettest å ta pulsen i lysken på hunder og katter - omtrent samme stedet som hos mennesker. Det kan være litt vanskelig å finne fram til riktig sted, så spør gjerne veterinær eller dyrepleier om hjelp til eks. ved neste vaksinering. Normal hjertefrekvens/puls er ca. 100-160 per minutt hos katter, og 60-160 per minutt hos hunder. Dyr som sover eller hviler kan ha en betydelig lavere puls uten at det behøver å være noe galt av den grunn.


Telle antall pust/pustefrekvens

Det enkleste er å telle antall pust per minutt når dyret er i ro eller sover. Et innpust og et utpust telles til sammen som én. Det kan ofte være lett å se hvordan brystkassen hever og senker seg. De aller fleste hunder og katter har maks 30 i pust når de sover. Pass på å telle pustefrekvensen ved et par ulike tilfeller når dyret ditt er friskt, så du vet hva som er normalt for den. Om dyret ditt plutselig skulle få en høyere pustefrekvens enn tidligere, eller flere enn 30 per minutt når den sover, burde man bestille time hos veterinær for kontroll. En økt pustefrekvens kan være tegn på at det er et problem med til eks. hjertet eller lungene.


Aktivitetsnivå og endret oppførsel

Hunder og katter piper, jamrer eller skriker sjeldent når de har vondt eller ikke føler seg bra (katter kan begynne og mjaue mer enn normalt). Man burde heller legge merke til om dyret endrer oppførselen sin på noen måte. Kanskje sover eller hviler den mer, trekker seg mer unna, virker sur (noen ganger mer utagerende mot eier eller andre dyr), eller ikke er like interessert eller «på» i aktiviteter som vanlig. Dyr som er syke eller har vondt kan også velge andre soveplasser en normalt, eller være mer rastløse og bytte liggeplass ofte på natten. Noen dyr blir derimot mer klengete enn hva de bruker, og søker oppmerksomhet når de ikke har det bra.


Enkle tips for å holde dyret ditt friskt og fornøyd

For å forhindre at dyret blir sykt, i størst mulig grad, finnes det ytterligere noen enkle ting man kan gjøre selv:

  • La dyret ditt få mat av god kvalitet som er tilpasset livsfasen den er i. Gi den til enhver tid tilgang til rent vann, og ha gjerne vannskåler på flere steder hjemme (ulike drikkestasjoner er spesielt viktig for katter).
  • Pass på vekten. Vei gjerne dyret ditt regelmessig.
  • Se til at dyret ditt får daglig fysisk mosjon.
  • Psykisk stimuli er viktig for god helse og for å unngå uønsket atferd. Lek med hunden/katten din, lær den nye triks, eller la den lete etter mat/leker som du gjemmer.
  • Om du er hundeeier - husk oppvarming før fysisk anstrengende aktiviteter slik at risikoen for skader blir så liten som mulig. Etter anstrengende arbeid er det også viktig at de får «gå seg ned» en stund.

More articles about