Ørebetennelse hos hund

Ørebetennelse hos hund

Øreproblemer er en vanlig grunn til at hundeeiere oppsøker veterinær. Ørebetennelse kan komme av flere ulike årsaker, og hunder med gjentagende øreproblemer burde derfor utredes for å finne grunnårsaken. Denne artikkelen handler om betennelse i den ytre delen av øret (såkalt otitis externa).

Hvorfor får hunder ørebetennelse?

Ørebetennelse kan ha flere årsaker. Dels finnes det sykdommer som kan gi ørebetennelse, og dels kan det være ting i miljøet som forårsaker problemet. Hvordan hundens ører er utformet anatomisk kan også påvirke risikoen for problemer. Om noe «forstyrrer» øret, kan bakterier og sopp få grobunn for å vokse fram og dette vil bidra til å opprettholde ørebetennelsen selv om grunnårsaken er en annen. Vanligvis er det ikke bakterier eller sopp som er hovedproblemet, men heller et resultat av noe annet. Det er derfor viktig at man forsøker å identifisere årsaken.

Eksempel på sykdommer som kan gi ørebetennelse:

  • Ulike typer av allergier (til eks. mot noe i maten, i miljøet, eller kontaktallergi).
  • Parasitter (til eks. lus, lopper, skabb, eller midd).
  • Problemer med stoffskiftet (hypotyreose/lavt stoffskifte på grunn av sykdom i skjoldbruskkjertelen).
  • Immunmedierte sykdommer (når immunforsvaret angriper kroppens egne celler).
  • Sykdommer som påvirker talgkjertler i øret, og sykdommer som påvirker forhorning av hudcellene.
  • Polypper eller svulster i hørselgangen.

Eksempel på årsaker i omgivelsene eller ørets utforming/anatomi som øker risikoen for ørebetennelse:

  • Fuktig og varmt vær, hyppige bad, trekk.
  • Hunder med hengeører, hårvekst i hørselgangen, eller trange øreganger.
  • Napping av ørehår.
  • Irritasjon etter rens, eller overdreven rengjøring av ørene.
  • Om noe sitter fast i øret, til eks. gressfrø, strå, sand, eller store mengder inntørket ørevoks.

Punktene nevnt over kan føre til irritasjon og ubalanse i ørets miljø. Dette kan føre til en overvekst av bakterier og/eller sopp. En slik overvekst fører til mer ørevoks eller dannelse av puss som forverrer irritasjonen mer og fører til kløe. Når hunden klør seg, blir ørene enda mer irriterte, og til slutt blir det blir en ond sirkel.


Hvordan vet jeg at hunden min har ørebetennelse?
Tegn på ørebetennelse kan være:

  • Hunden rister mer på hodet enn vanlig.
  • Hunden klør seg mot ørene, enten med labbene eller ved å gni seg mot møbler, gulv eller bakken.
  • Hunden får mer voks eller puss i ørene, og det kan lukte vondt.
  • Hunden kan bli rød og hoven i eller rundt hørselgangen.
  • Hunden kan ha vondt i øret når du tar i det. Av og til kan noen hunder pipe når man tar av og på halsbåndet.

Hva kan man gjøre selv?
Om man mistenker at hunden har ørebetennelse, men ikke har veldig vondt, kan man forsøke å rense de en gang daglig i et par dager med en mild ørerens for å se om det har effekt. Om man ikke har en ørerens hjemme, kan man få kjøpt dette på apotek, hos veterinær, eller i dyrebutikk. Vær nøye med å ikke bruke gammel ørerens da det i gamle flasker (eller flasker som har stått for varmt) kan være en overvekst av bakterier som vil gjøre situasjonen verre. Om hunden ikke blir bedre i løpet av et par dager, eller om hunden har veldig vondt når man forsøker å rengjøre (piper, viser tydelige tegn på ubehag, forsøker å komme unna, knurrer eller biter), burde man bestille en time hos veterinær for undersøkelse.

Bruk aldri reseptbelagte øredråper annet enn for akkurat det tilfellet eller det dyret det er skrevet ut til. Gamle øredråper kan ha en dårligere eller feil effekt. En del øredråper inneholder også antibiotika, og det finnes en risiko for utvikling av resistente bakterier om man bruker denne typen av dråper litt nå og da.


Hos veterinæren
Om hunden har vondt i ørene, eller om man har renset ørene i et par dager uten at det har blitt bedre, er det lurt å bestille en time hos veterinær for å få hjelp. Det kan være smart at hunden din ikke har spist de siste 5-6 timene før timen da det i noen tilfeller kan være et behov for å gi hunden noe å slappe av på (sedasjon) for å komme til og undersøke ørene skikkelig. Dette er spesielt viktig om hunden har veldig vondt eller motsetter seg undersøkelse av annen grunn.

Under besøket bruker veterinæren et instrument som kalles otoskop (en lampe med tut og et lite forstørrelsesglass) for å få tittet på hele den ytre øregangen, ørevoksens utseende og mengde, samt trommehinnen. Som nevnt, om hunden har smerter, kan det være behov for å gi beroligende medisiner for en grundig undersøkelse. Er det mye voks eller verk i øregangen(e), burde øret/ørene spyles rent slik at man kan få vurdert både huden i øregangen og trommehinnen i sin helhet. I noen tilfeller er det behov for full narkose.

Veterinæren henter ofte ut en prøve med en bomullspinne som smøres ut på små glass og farges for å få fram detaljer i prøven. Disse vurderes i mikroskopet for å se etter bakterier, sopp eller parasitter. Om hunden din har hatt gjentagende problemer med ørene, eller har andre symptomer i tillegg, kan det være aktuelt å ta flere prøver. Dette kan være nødvendig for å tilpasse behandlingen til hunden din best mulig.


Behandling
Behandlingen tilpasses blant annet etter hvor plaget hunden din er av øreproblemene samt hvordan ørene og prøvene ser ut. Oftest består behandlingen av en tilpasset ørerens, men av og til er det behov for reseptbelagte øredråper. Om hunden har vondt og er hoven i ørene, kan veterinæren skrive ut smertestillende eller medisiner som tar ned hevelse i tillegg. Smertelindring er spesielt viktig for å få komme til samt lykkes med behandlingen. Opplever du at hunden din har veldig vondt, er det viktig at du informerer dyrlegen din om dette.


Rens av ører
Ørerens ingår ofte som en del av behandlingen av øreproblemer, uansett årsak. Rens er viktig for å få bort smuss, skitt og sekret som irriterer huden, for å minske bakterie- og soppvekst, og for at øremedisinen skal komme til der den virkelig trengs, nemlig inn mot selve huden. Veterinæren bruker å anbefale en passende ørerens og samtidig vise eller forklare hvordan man skal rense ørene.

For å kunne rense ørene best mulig, er det viktig å ha litt kunnskap om hvordan hundens ører ser ut anatomisk; hundens øregang er betydelig lengre enn menneskets. I tillegg har den også en kraftig bøy. Dette betyr, om man titter ned i øregangen til en hund, går den først rett ned (det er det du ser) for så å gå innover mot hundens hode og trommehinnen (horisontalt). Dette betyr at man ikke ser alt uten et spesielt instrument (otoskop).

Om man bare heller litt eller drypper ned ørenes, vil man ikke få den effekten man ønsker. Om en ørerens brukes for behandling, burde man fylle hele øret opp til man ser et vannspeil, eller til det praktisk talt renner over. Etterpå masserer man ved hundens ørebase for å flytte væsken opp og ned i øregangen, også i den horisontale delen. Dette er den eneste effektive måten å fjerne skitt og voks på om man ikke skal gjøre det hos en klinikk under full narkose. En full narkose med ørerengjøring kan være løsningen om det er ekstremt mye og tørr voks som man mistenker at eier ikke får løsnet opp ved å rense hjemme som anvist, eller om hunden har svært vondt.


Slik gjør du rent i ørene:
Vær gjerne i et rom der det ikke gjør noe om du griser litt på flatene (til eks. badet). Det beste er å være to personer som hjelper hverandre:

  1. Ta fram pakken med ørerensen og sørg for at du har noe å tørke ut av ørene med etterpå. Rensen burde minimum ha romtemperatur da en kald væske gjør hunden mindre samarbeidsvillig (kald væske er ubehagelig å få i ørene). Vask hendene dine med såpe og vann før og etter rengjøring. Alternativt kan du bruke hansker.

  2. Åpne opp pakken med rensen. Ta en tak i hundens øre nær ørebasen og trekk øret litt forsiktig oppover når du heller (ikke drypp) rensen ned i øregangen. Det gjør ingen ting om du fyller opp øret slik at det renner over. Ikke stikk tuten på flasken ned i øret. Da unngår du at den blir uren. Fortsett å holde tak i øret mens du setter ifra deg flasken så du unngår at hunden rister alt ut.

  3. Masser basen av øret med den hånden du har ledig. Ofte aksepterer hunden det bedre om du masserer med en “fast hånd” enn om du masserer forsiktig. Forsøk å massere i 1 minutt. Ofte hører man en skvulpelyd/surklelyd i øret om man masserer korrekt. Målet med rensen er å flytte væsken opp og ned i øregangen for å løsne skitt og voks.

  4. Når du har massert ferdig kan du slippe øreflippen og la hunden riste seg. Tørk bort synlig smuss forsiktig med en bomullspad i øreåpningen og på ørelappen. Unngå å bruke bomullspinner pga da dette kan lage sår og i verste fall skade trommehinnen. Overdreven tørking kan også føre til sår.

  5. Om du ikke har brukt hansker, vask hender med såpe og vann. Ferdig!

Kontrollbesøk
Veterinæren vil ofte anbefale en kontroll for å se hvordan behandlingen har fungert. Dette er viktig for å se om behandlingen burde endres, eller om behandlingen burde forlenges.


Kan man forebygge ørebetennelse?
Tillegg deg en vane med å titte i, og lukte på, ørene til hunden din daglig. På den måten har du mulighet til å oppdage tidlig om hunden din begynner å få problemer med ørene.

Ører skal ikke lukte vondt, og de skal ikke ha mye voks eller skitt (de skal være en svært liten mengde med ørevoks naturlig). Det skal være lett å se åpningen inn til øregangen. Om det er vanskelig å se åpningen til øregangen, rødt og hovent, mye voks, eller om hunden virker plaget eller har vondt når du håndterer ørene, kan dette være et tegn på ørebetennelse.

Dusjer eller bader hunden din regelmessig kan det være greit å legge en rutinerengjøring av ørene etterpå. Det samme gjelder om man må nappe hår i ørene. Har man en ekstremt badeglad hund, kan man tørke ut av ørene forsiktig daglig, og rense ørene 1-2 ggr pr uke i badesesongen for å forebygge problemer. En ørerens vil surgjøre miljøet i ørene slik at voks og bakterier ikke trives like lett.


Gjentagende øreproblemer
Hunder som har gjentagende problemer med ørebetennelser burde utredes for å finne grunnproblemet. Kronisk ørebetennelse er plagsomt for hunden, og samtidig kan det gjøre huden fortykket og øregangen trang (noe som forverrer situasjonen). Har man vært hos ulike veterinærer for problemet, er det fint om man får samlet alle journalene. På denne måten kan veterinæren få en bedre oversikt over sykdomshistorien, hvilke funn som er gjort på tidligere undersøkelser og prøver, samt hvilke behandlinger og oppfølginger som er gjort.

Flere artikler om