Huggormbitt hos hund

I Norge har vi kun en giftig slange – huggormen. De andre ormene, buorm og slettsnok, har ikke gift. Det er viktig å huske at alle Norges ormer er fredet, og skal ikke drepes eller avlives.

Kjennetegn

De fleste kjenner til huggormen som en brunaktig slange med sikksakk-mønster på ryggen. Men visste du at mange av huggormene i Norge er helt svarte? Huggormen blir vanligvis 50-70 cm lang som voksne individer.

Huggorm forveksles ofte med buorm eller slettsnok, men det finnes synlige forskjeller om man vet hva man skal se etter: Slettsnoken sitt rygg mønster er to rekker med mørke flekker, ikke sikksakk slik som hos huggormen. Buormen har i likheten med huggormer sikksakk på ryggen, men kroppen er en del større, og hodet er litt mindre og mer rundt, til forskjell fra huggormen sin karakteristiske trekantform. Buormer har dessuten ofte en eller to gulhvite prikker like bak hodet – det har ikke huggormen.

Når biter huggormen

Huggorm biter sjeldent , kun når den blir overrasket eller redd kan den bite i selvforsvar. Ikke alle bitt fra huggormen inneholder gift. Giften er dyrebare dråper, som huggormen helst vil spare til å avlive byttedyr som små mus. Derfor er mange huggormbitt såkalte ”tørr-bitt”.

Man skal aldri vente og se om bittet var giftig eller ikke – men umiddelbart gjøre det som står beskrevet nedenfor.

Hva skjer i kroppen etter et huggorm bitt

Huggormens gift dreper byttet ved å sprenge blodkar og blodceller. Byttet kan gå inn i sjokk og blodet klarer ikke å koagulere(betyr å levre/klumpe seg). I verste fall fører giften til omfattende skader på blodårer i hele kroppen, som kan lede til dannelse av små blodpropper. Når kroppen prøver å løse opp de små proppene, blir det enda vanskeligere for blodet å koagulere, og dyret kan derfor dø av indre blødninger. Giften kan også påvirke hjerte, nyrer, lever og mage-tarmkanal. Huggormens gift har selvsagt større innvirkning på en liten muse kropp enn på en hund, men et huggorm bitt kan være fatalt for en hund også. Om hunden overlever huggorm bittet, kan den få langvarige skader på nyrene. Heldigvis kommer de fleste hunder seg raskt etter et huggorm bitt uten varige skader.

Symptomer ved huggormbitt

Dyreeieren ser sjeldent huggormen, men hører hunden pipe og ser den hoppe eller løpe avgårde. Mange hunder blir trette og sultne etter å ha blitt bitt, og det kan oppstå en stor hevelse i benet eller på nesen i løpet av bare 30 minutter. Hevelsen er øm, og hvis du ser nøye etter kan du kanskje få øye på et eller to knappenåls hull, dette er selve bittstedet.

Hevelse i nesen er gjerne det som skremmer en hundeeier mest, men det er heller sjeldent at en hund får hevelse videre nedover i luftveiene som følge av et Huggormbitt. Områder som regnes som mer kritisk er i beina fordi blodsirkulasjonen er bedre her, som gjør at giften raskere transporteres til resten av kroppen.

For noen hunder er de verste symptomene hevelse, smerte og tretthet som går over i løpet av noen dager. I mer alvorlige tilfeller sprer giften seg i kroppen, og forårsaker blødninger i slimhinner og hud. Giften kan skade blodkar spesielt i nyrene, men også på lever og lunger. Når de indre organene blir mer og mer skadet ,kan hunden gradvis miste bevisstheten. Hjertet slår raskere og kanskje mer uregelmessig. Til slutt kan hjertekar systemet kollapse og hunden dør.

Diagnose

Stort sett vil diagnosen være opplagt når hunden kommer til klinikken. Noen ganger har eieren også sett huggormen, men selv om ingen har sett akkurat hva som skjedde, pleier den kraftige hevelsen og smerte være tilstrekkelig for å mistenke Huggormbitt. Om man i tillegg finner de typiske merkene etter Huggormens tenner, er diagnosen klar.

Behandling av Huggormbitt

Først er det viktigste å holde hunden i ro. Jo mer hunden beveger seg, desto raskere pumpes giften rundt i kroppen. Forsøk å ikke ta på bittstedet – du må ikke forsøke å suge, klemme, bandasjere eller gjøre noe annet, da dette også kan føre til at giften sprer seg raskere. Oppsøk en veterinær umiddelbart!

Før i tiden gav man kortison som behandling mot Huggormbitt. Det finnes studier på både dyr og mennesker, som nå viser at kortison ikke øker overlevelses prosenter. Derfor anbefales ikke kortison lenger som behandling, spesielt ettersom det heller kan kamuflere blant annet hevelser som vil være med på å avgjøre videre type behandling hunden trenger hos veterinær.

Hos veterinæren

Når dere har kommet fram til veterinæren vil behandlingen i hovedsak bestå av drypp, smertelindring og overvåking av hjertefunksjon. I tillegg vil det bli tatt blodprøver for å kontrollere blant annet røde og hvite blodceller, blodsukker, lever og nyrer, blod protein m.m

Behandling med antiserum eller motgift til hund har nå blitt mer vanlig, særlig i de tilfellene hvor hunden har kraftig nedsatt allmenntilstand og økt hjerterytme. Det finnes allikevel lite forskning på dette området og den veterinæren som behandler deres kjæledyr tar en avgjørelse om hva som er den beste måten å behandle nettopp deres kjæledyr på .

Veien videre

Ofte følger man opp behandlingen ved å ta blodprøver av hunden noen uker senere . Dette er fordi det kan oppstå etter-effekter av Huggorm giften som for eksempel nyre skade.

Kan man forebygge Huggormbitt?

Man kan til en viss grad forebygge Huggormbitt ved å være ekstra oppmerksom. Spesielt på varme vår- og sommerdager. Da liker Huggormen å sole seg på steiner eller i veien. Huggormen kan også være i gress og særlig der det er mye lyng.

Ut over dette er det ikke så mye man kan gjøre for å forebygge. Vi anbefaler å lese seg opp på hva man skal gjøre dersom hunden din skulle bli bitt og å sjekke hvor nærmeste dyreklinikk er samt ha kontaktinformasjon dit. På den måten er dere i alle fall godt forberedt, og ting vil forhåpentligvis da gå bra. Ikke glem at dere kan alltid kontakte FirstVet veterinærene fra mobil, og vi hjelper dere gjerne med å vurdere situasjonen og å finne nærmeste dyreklinikk om det er nødvendig .

Kontakt veterinæren

Har din hund skadet seg, blitt syk eller du har andre spørsmål og bekymringer, bestill videokonsultasjon hos oss på FirstVet for en første vurdering med videre rådføring, behandling eller henvisning!