Valpen - sett fra et veterinærmedisinsk perspektiv

Valpen - sett fra et veterinærmedisinsk perspektiv

I denne artikkelen svarer vi på noen av de vanligste spørsmålene man har som nybakt valpeeier.

Inledning
Kanskje du akkurat har skaffet deg en valp, eller snart får en i hus? Eller kanskje du bare er nysgjerrig på noe du har hørt eller opplevd i forhold til valper? I denne artikkelen tar vi opp vanlige spørsmål som har med valper å gjøre. Vi håper den kan gi deg noe informasjon av interesse!

Les mer om:

  1. Vaksinasjon
  2. Melketenner
  3. Ormekur
  4. Fôring
  5. Monitorering
  6. Sosialisering
  7. Trening
  8. Tisper og løpetid

1. Må man egentlig vaksinere valpen?
Ja, det kan man lure på. I Norge er det veldig uvanlig med utbrudd av de alvorligste sykdommene som man vaksinerer mot (valpesyke, parvovirus, og smittsom leverbetennelse/HCC). Vaksinen mot disse sykdommene forkortes ofte som «DHP». Så hvorfor skal man vaksinere da? Spesielt siden vaksiner, som alle andre legemidler, har en risiko for å føre til bivirkninger?

Man beskytter ikke bare sin egen hund
Grunnen til at veterinærer allikevel anbefaler at valper får vaksinasjon, i det minste mot valpesyke, parvovirus, og smittsom leverbetennelse - er for å minke risikoen for utbrudd av disse alvorlige sykdommene. Så lenge de aller fleste hunder er vaksinerte blir smittepresset lavt, og risikoen for et utbrudd liten. Om man slutter å vaksinere, øker risikoen for utbrudd. Smitten kan være dødelig, spesielt for valper, men voksne hunder kan også rammes. Når man veier risikoen ved å vaksinere en valp opp mot sjansen for et sykdomsutbrudd, så anser man det som en lavere risiko å vaksinere enn å la være.

Anbefalinger rundt kennelhostevaksine
Hva med kennelhoste - trenger man virkelig å vaksinere mot det? Kennelhoste er sjeldent dødelig, men det kan bane vei for andre infeksjoner i tillegg til å være svært plagsom for både hund og eier. Sykdommen kan sammenlignes med influensa eller kikhoste. Det er veldig smittsomt, og ofte hoster hunden så mye og kraftig at den kaster opp/gulper opp slim. Vaksinasjon mot kennelhoste gir dessverre ikke noen 100% garanti mot at hunden slipper unna sykdommen, men vaksinerte hunder har ofte et kortere og mildere forløp om de ikke unngår sykdommen helt.

Vaksinen mot kennelhoste (forkortes ofte som Pi på vaksinasjonsattesten) anbefales først og fremst om valpen skal treffe mange andre hunder (til eks. på valpekurs, utstilling, hundebarnehage, eller om valpen bor i et område med veldig mange andre hunder).


2. Når mister valpen melketennene?
Valpen starter oftest med tannfelling ved ca. 3 måneders alder, og alle de nye tennene er som regel framme når den er ca 6 måneder gammel. Alderen for tannfelling kan variere fra rase til rase og individ til individ. Om man er usikker på hva som er normalt, kan det være lurt å kontakte en tannkyndig veterinær for rådgivning.

Persisterende melketenner

Om man ser at permanente tenner kommer ut til tross for at melketannen sitter igjen, er dette oftest ikke normalt. Melketenner som sitter igjen kan ofte behøves å trekkes. En persisterende melketann kan risikere å gjøre at vapen får problemer med bittet sitt. Melketannen kan stå i veien for at den permanente tannen kommer opp korrekt og på riktig plass. Det kan føre til at valpen biter seg selv i tannkjøttet eller ganen, - noe som er smertefullt og kan føre til infeksjoner. I enkelte tilfeller kan feilplasserte tenner føre til at overkjeven eller underkjeven ikke får utvikle seg normalt, og det kan resultere i et over-, eller underbitt.

Gjør det til en vane å ta en titt i valpens munn daglig. Gi en liten belønning, og bruk kort tid ved hver undersøkelse i starten. Øk lengden på din egen undersøkelse etterhvert som at du merker at valpen aksepterer det.

Skade på melketenner
Om ulykken skulle være ute og valpen skader en melketann, behøver den ofte å trekkes. Skader på tenner blir ofte en inngangsport for bakterier. Bakterier som kommer inn i rotkanalen kan i verste fall skade den permanente tannen. Om valpen din har skadet en melketann, er det anbefalt at du bestiller en time for kontroll hos veterinær.

Tannpuss
For å forebygge tannproblemer i voksen alder er det viktig at du starter å venne valpen til tannbørsten tidlig. Se på tannpuss som et hvilket som helst «triks» du vil lære hunden. Det vil si at du starter veldig forsiktig, til eksempel med kun berøring av tannbørste med myk bust (eller en fingervott) mot en tann - belønn med favorittgodbitene. Når valpen er vant til dette kan du avansere til å berøre flere tenner gradvis for så å starte med pussingen etterhvert. I og med at tannpuss er noe som burde være en daglig rutine resten av hundens liv, er det bedre å bruke en rolig og gradvis tilvenning slik at det blir så problemfritt som mulig. Da er det også størst sjanse for at dere fortsetter med den gode vanen.


3. Når skal valpen ha ormekur?
Den innvollsormen det er mest aktuelt å behandle valper for er spolorm. Spolormen kan smitte fra mor til valp under svangerskapet eller via morsmelken. Valpen kan også smittes fra miljøet etter fødselen.

Retningslinjer
Hvis man mistenker at valpen har blitt smittet av spolorm (til eks. om den er fra et oppdrett eller miljø der det finnes mange andre hunder), så anbefales det at oppdretter gir ormekur flere ganger før den flytter til sitt nye hjem. Når den har kommet til sin nye familie er det oftest ikke behov for flere ormekurer om valpen ikke har symptomer på innvollsorm, men det er ganske vanlig å gi en siste ormekur ved 12 ukers alder. Om det bor flere hunder i valpens nye hjem (til eks. i kennel, større oppdrett, eller sledehunder) kan det være behov for ormekur flere ganger i valpetiden og tiden som unghund. I disse tilfellene er det viktig at man, i samråd med veterinær, lager et program for når ormekurene skal gis. Hvis man er usikker på om valpen trenger en ormekur eller ikke, kan det være lurt å analysere en avføringsprøve som tas med til dyrlegen.

4. Hva skal valpen spise?
Det finnes veldig mange meninger om hva som er god og hva som er dårlig mat for hunder. Noen sier at tørrfôr ikke er bra, og ande at råfôr kan være farlig. Dessverre finnes det ikke tilstrekkelig med kunnskap om hva som er optimalt, og det forskes intensivt og kontinuerlig på området. I og med at det ikke finnes noen enhetlige konklusjoner, fører dette ofte til ulike råd avhengig av hvem man snakker med. Veterinærer har også ulike meninger ut i fra erfaringer og observasjoner. Det er derfor viktig å poengtere at informasjonen som gis i denne artikkelen ikke nødvendigvis er en «absolutt» sannhet, men er basert på den kunnskapen som forfatteren har kjennskap til.

Valper av større rase
Når det gjelder valper av større rase (over 20-25 kg forventet voksenvekt), anbefaler jeg at man gir valpefôr (tørt eller vått) som er tilpasset storvokste raser fra en av de større fôrprodusentene (personlig anbefaler jeg et av merkene som også produserer veterinærdietter i og med at disse er testet og utviklet spesielt for hurtigvoksende valper, og at de holder en generell høy og jevn kvalitet). Man vet at valper av større raser er mer følsomme for vekstproblemer, og det er derfor jeg gir denne anbefalingen.

Kunnskap om ernæring
Om man ikke ønsker å gi fôr fra en av de større produsentene, skal man være veldig innsatt i ernæringslære og hvilke mengder som anbefales av til eks. kalsium, fosfor o.l. Det er viktig å vite at valper av storvokste raser anbefales en kalsium/fosfor kvote som ligger på ca 1:2 til 1:3 for å unngå problemer med ledd og skjelett under veksten. Det er anbefalt at valper av større raser holdes slanke i vekstperioden da man vet av overvekt øker risikoen for problemer med ledd og skjelett.

Hvis valpen får et fullverdig fôr skal man ikke gi kalsiumtilskudd da det kan forårsake problemer med ledd og benbygningen.

Korn
Når det kommer til spørsmål om hunder skal ha korn eller ikke, finnes det per dags dato ikke noe grunnlag for å si at korn forårsaker sykdom eller allergier hos hunder. Ønsker du allikevel å gi en kornfri diett, finnes det flere merker på markedet.

Råfôr, BARF og hjemmelaget mat
Når det kommer til råfôr, BARF (Biologically appropriate Raw Food) eller hjemmelaget mat, er det viktig å vite at innholdet samsvarer med næringsbehovet som huder har i de ulike livsfasene. Både råfôr og BARF er rå mat (ikke varmebehandlet), og man skal være klar over at denne typen mat kan inneholde sykdomsfremkallende bakterier for oss mennesker (og noen ganger hunder). Har du små barn hjemme (eller andre mennesker med nedsatt immunforsvar), er det viktig at de ikke får tilgang til denne maten, samt at man er svært nøye med hygienen rundt oppbevaring, håndtering og tilberedning. Hvis valpen av en eller annen grunn har behov for antibiotika, kan det være lurt å unngå råfôr under behandlingsperioden. Årsaken er at det finnes en risiko for tilstedeværelse av resistente bakterier, og man vet ikke om det kan bli en eventuell overvekst av disse når antibiotikaen slår ut hundens vanlige bakterieflora.

Som sagt, det finnes veldig lite sikker informasjon om hva hunder egentlig har best av å spise, og det varierer også fra individ til individ. Forhåpentligvis kommer det mer informasjon om temaet med tiden.

5. Valper og mosjon
Det er vanskelig å finne gode anbefalinger om hva som gjelder for valper i forhold tur og mosjon. Anbefalingene har også endret seg over tid. Slik situasjonen er i dag, anbefaler de fleste veterinærer som jobber med ortopedi (bein og ledd) at man til en viss grad skal stole på at valpen selv regulerer hvor mye den orker.

Like barn leker best
Denne anbefalingen betyr at valper på samme alder (og ca. samme størrelse/vekt) i prinsippet kan leke fritt med hverandre uten problemer. Ofte tar de selv små pauser når de ikke orker mer. Det gjelder selvfølgelig om begge har samme lekelyst og intensitet. Om den ene valpen er mye mer lekelysten enn den andre, kan leken gå «over styr». Leken burde overvåkes og avbrytes om man ser at den ene valpen ikke virker interessert, eller om en av de blir for hardhendt eller pågående og overkjører den andre.

Turer, underlag og belastning
Når det gjelder turer og fysisk aktivitet så finnes det ingen konkrete anbefalinger. En tommelfingerregel er at man ikke skal utsette valper for «presset fysisk aktivitet» før vekstsonene i skjelettet har lukket seg. Eksempler på presset fysisk aktivitet kan være jogging, sykling, raske turer i bånd der valpen ikke kan bestemme sitt eget tempo, leker som gjør valpen så giret opp at den glemmer hvor mye den egentlig orker (kasting av pinner, baller, eller i lek med andre hunder). Unngå lange turer på hardt underlag - det er bedre med gress, stier i skogen, og lett skogsterreng. Valper kan gå i trapper, men det burde gjøres i et kontrollert tempo og kontrollerte former. Er det snakk om mange trapper og valpen ikke er for tung til å bæres, kan det være lurt å bære den av og til i starten.

Valper/unghunder skal ikke utsettes for ekstra belastninger (bæring av kløv eller trekke) før vekstsonene i skjelettet er lukket. Dette skjer når hunden er rundt 12 måneder gammel, men kan variere med rase og størrelse. Hos de store rasene kan det ta opp til 15 måneder før denne prosessen er ferdig. Unngå turer på flere kilometer i raskt tempo. Det går utmerket å ta med valpen ut i skogen og la den utforske selv i fri bevegelse, eller å ta en liten tur til byen for miljøtrening.

Lufting og fri bevegelse er bedre enn mosjon
Oppsummert kan man si at presset mosjon av valper burde unngås. Luft den heller ofte, tilbring tid ute, og oppsøk ulike miljøer slik at valpen venner seg til ulike omgivelser, lukter og lyder. Man kan kaste ball og pinne av og til, men om valpen virker «pinnegal» eller «ballgal», burde man holde denne typen av aktivitet til et minimum. At valpen oppsøker leker på eget initiativ og aktiviserer seg selv uten at du er involvert, er en fin løsning som kan gjøre den mindre gira - enten det gjelder pinner, baller eller andre leker.

For å minske risikoen med plager fra ledd og skjelett, er det også viktig å unngå overvekt i oppveksten. Matmengden som angis i fôringstabellen på fôrsekken med hundemat er veiledende. Man må observere og kjenne på valpen for å vurdere om holdet er ok, og tilpasse matmengden deretter. Når valpen er ferdigvokst og vekstsonene er lukket, kan man starte å mosjonere hunden mer aktivt. Tilvenningen skal være gradvis, akkurat som hos oss mennesker når vi ønsker å bygge kondis og styrke.


6. Når kan valpen treffe andre hunder?
Tidligere var det anbefalt å vente med å treffe andre hunder i 14 dager etter siste vaksinen var gitt ved 12 ukers alder. I dag vet vi mer om hunders sosiale behov, og hvor viktig det er med tidlig sosialisering. Det er en stor fordel at valper får ha kontakt med flere ulike (og trivelige!) hunder, samt få oppleve ulike miljøer i trygge rammer før den er 16 uker gammel. Valper som ikke får komme ut og «oppdage verden», og lære seg hva som er normalt innen denne alderen, har en økt risiko for å utvikle ulike typer av problematferd.

Etter den første valpevaksinen
Nå anbefaler man alltså at valper får den første vaksinen ved 8 ukers alder før man til eks. starter på valpekurs eller treffer andre hunder. Det anbefales at valpen får lov til å treffe flere ulike voksne og trygge hunder, samt valper på ca. samme eller størrelse.

Sosialisering er viktig, men med de riktige hundene!
Man burde alltid overvåke lek mellom valper/hunder slik at ingen blir «overkjørt» eller hundset med av noen. Valper burde ikke få lov til å oppføre seg pågående eller ufint mot andre. Det beste er å finne noen i bekjentskapskretsen eller via en hundeklubb som har valp på samme alder, eller en trygg voksen hund. Unngå å slippe valpen løs på hundejorder eller i parker med andre, ukjente hunder. Dels anbefales ikke dette pga. smittepress, og dels fordi man ikke kan forutse at alle hundene man møter er «sosialt kompetente». Dermed risikerer man at valpen får dårlige opplevelser i møte med andre hunder.

Miljøtrening er minst like viktig
Dette innebærer at valpen får muligheten til å bli med på ulike ting når den er liten, til eks. å kjøre kollektivt eller å sitte på en benk i byen og titte på forbipasserende. Dette kalles miljøtrening, og man vet at valper som får god miljøtrening (under kontrollerte former hvor den føler seg trygg), har en større sjanse for å bli rolige og trygge i ulike miljøer som voksne.


7. Når kan jeg starte og trene valpen?
Tidligere ble det sagt at man skulle vente med trening til valpen ble litt eldre. Dette ble sannsynligvis anbefalt fordi det var tradisjon for å bruke tvang og straff i forbindelse med trening. I dag frarådes det å bruke ubehagelige metoder og straff, og det betyr at man kan starte treningen veldig tidlig. «Moderne» oppdragelse går mer ut på å belønne det valpen gjør riktig, og å forsøke unngå at den får mulighet til å gjøre de tingene man ikke vil at den skal gjøre. Det er lurt å melde seg på et valpekurs med hunden. Gjør litt research hos de ulike klubbene som finnes der dere bor, og forhør deg med andre om deres erfaringer. Det viktigste er å finne en klubb der instruktørene benytter seg av moderne og vitenskaplige baserte metoder, og unngår metoder som er basert på straff (rykk i båndet, truende kroppsspråk, og brøling).

Valpen lærer hele tiden - bli med på reisen
Dette betyr at du kan starte treningen med en gang du har fått valpen hjem. Jo tidligere den vet hva som kreves av den, jo bedre. Det er lurt å tenke gjennom hvordan man vil at valpen skal oppføre seg når den blir større (og at hele familien er enige og gjør ting likt), og starter treningen med dette for øyet. Det er faktisk sånn at valpen lærer hele tiden, så all tiden man bruker sammen med valpen er «treningstid» på en eller annen måte. Derfor er det greit å ha klart for seg på forhånd hva man ønsker at valpen skal lære seg.

Bytt negasjoner med affirmasjoner
Et tips er å tenke på hva man VIL at valpen skal gjøre i stedet for hva man ikke vil at den skal gjøre (det er enklere for valpen og deg å forstå at den må ha alle labbene på bakken om du skal sette deg ned og klappe den, enn å tenke at «den får ikke lov til å hoppe»). Belønn valpen for det den gjør som du vil den skal fortsette med, og forsøk og unngå situasjoner der den kan bli fristet til å finne på ting du ikke ønsker at den skal gjøre (som å legge bort ting den ikke får tygge på, og heller har leker den får lov til å tygge på framme). Om du benytter det av trening som går ut på belønning for det du vil den skal gjøre, kan du raskt starte med å trene sitt, dekk, og lignende på signal og/eller kommando.

Fang opp og forsterk positiv atferd med belønning
Husk at du skal ha veldig korte perioder med trening i starten - det holder ofte med et par minutter om man til eks. vil lære valpen å sitte eller ligge. Pass på å «fange opp» ønsket atferd i alle situasjoner. Ta til eks. med godbiter eller en leke på tur, og om valpen ser opp på deg, gi den skryt og en godbit eller lek litt med den. På denne måten øker sjansen for at valpen vil søke kontakt med deg igjen på turen.



8. Når pleier tisper å få sin første løpetid?
Dette kan variere fra individ til individ og fra rase til rase. Slektninger av samme hund kan også få løpetid i ulik alder. Mindre hunderaser får den ofte tidlig, og større raser sent. Alderen for den første løpetiden kan variere mellom 7-24 måneders alder. Første gang hunden har løpetid, kan den være kortere enn normalt. Noen ganger kan den starte for så å plutselig bli borte, og deretter komme tilbake igjen ganske raskt. Den første løpetiden kan også være det vi kaller et «stille løp». Det betyr at det er vanskelig å oppdage at hunden faktisk har løpetid, til eksempel at hun ikke har blodig utflod. Tisper kan endre humøret rett før, under, og etter løpetiden. De kan til eksempel virke nedstemt eller deprimert, være litt mer humørsyk og være litt mindre interessert i å finne på ting. Noen kan også få dårligere appetitt. Om tispa får veldig dårlig appetitt og bare spiser enkelte dager, får puss-aktig eller illeluktende utflod, eller bli veldig nedstemt, kan det være lurt å kontakte veterinær da dette kan være tegn på at noe ikke er som det skal.

Etter løpetiden kan tispa få innbilt svangerskap, noe som innebærer at hun kan få melk i juret, drive redebygging, bære rundt på leker eller ting (som om det var en valp), og/eller ha liten lyst til å gå tur som vanlig. En del tisper kan bli mer nervøse og kan oppføre seg aggressivt om man til eks. forsøker å ta ifra henne «liksomvalper" eller i møte med andre hunder. Ofte roer disse tegnene seg om man rydder bort «liksomvalpene» og øker mosjonen/aktiveringsnivået noe. Om dette ikke hjelper, kan det være lurt å bestille en time hos veterinær for undersøkelse. Det kan være behov for medisiner for å få henne ut av det innbilte svangerskapet. Om tispa har stadig tilbakevendende og store problemer ved hver løpetid, kan man vurdere å kastrere henne i samråd med veterinær.

Det er mye som skjer med tisper rundt den første løpetiden-, noe som kan påvirke atferden. Om man merker at tipsa blir veldig forandret i oppførselen (slik at det er et problem for hunden eller deg som eier), kan man søke råd og hjelp hos en utdannet hundepsykolog/etolog eller en veterinær som også er adferdsspesialist.

Flere artikler om